stadværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stadværingen, stadværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stadværingen
ubestemt form flertall
stadværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`væriŋ]
ETYMOLOGI
første ledd i denne betydningen til stedsnavnet Stadsbygd, i denne betydningen etter stedsnavnet Stad; annet ledd avledet av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
person som bor på eller er fra Stadsbygd i Trøndelag
2
person som bor på eller er fra halvøya Stad i Sogn og
Fjordane