Det Norske Akademis Ordbok

stabilken

stabilken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; stabilkenet, stabilkener
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stabilkenet
ubestemt form flertall
stabilkener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stabi´lk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av skabilken med tilknytning til sta (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
SITAT
  • om der krabber et stabilken omkring, om der flyr en hysterisk datter rundt, – hvad vedkommer det mig!
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 72 1919)