Det Norske Akademis Ordbok

stabeis

stabeis 
substantiv
BØYNINGen; stabeisen, stabeiser
UTTALE[sta:`bæis], [stabæi´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til stabbe (substantiv) eller stabbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 egen og stri, vrien (gammel) person, især mann
; stribukk
SITATER
  • en gammel stabejser
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 365)
  • en gammel usannhet som konservative stabeiser og svartseere har forsøkt å innbille oss
     (Lorentz Eckhoff En verden 92 1964)
  • politimesteren er for så vidt en nokså real gammel stabeis, men han er lett å erte
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 199 1995)
  • far hans, en stabeis og en grinebiter, satt som vanlig på verandaen med noe å drikke i hånden
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)