Det Norske Akademis Ordbok

stabb

stabb 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stabben, stabber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stabben
ubestemt form flertall
stabber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stab:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stabbe (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 stabbende lite barn
; barn som så vidt har lært å gå
 | jf. stabbe (substantiv)
2 
muntlig
 stabbende, stavrende (liten) gammel person
SITAT
  • Johannes Thrap-Meyer Egoister 176 1927