stå
verb
MODERAT BOKMÅLstår, stod eller sto, stått, ståing 
presens
står
preteritum
stod eller sto
perfektum partisipp
stått
verbalsubstantiv
ståing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå:]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
om person eller annet levende vesen med føtter;
ofte brukt med adverbialt tillegg (især for sted eller måte), eller
med betydningen stilt i motsetning til det å sitte eller det å ligge
holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens
vekten hviler på føttene
1.1
især med substantivisk predikativ, i uttrykk for
seremoni, funksjon e.l.
1.3
i (faste) uttrykk hvor betydningen av kroppsstilling
er mer eller mindre avbleket
1.5
i adjektivisk presens partisipp brukt friere for
å betegne stilling, situasjon eller sted hvor man befinner seg oppreist
1.6
i (faste) uttrykk med sideordnet gå,
ofte med særbetydning
1.7
renne, kjøre, la seg gli (på ski (især i helling), snøbrett
e.l.)
1.7.1
med objekt som betegner bakke, helling
1.8
greie å holde seg i oppreist stilling (og ikke falle)
2
om gjenstand, vanligvis brukt med stedsledd
være anbrakt, hvile med en smal ende eller side på et
underlag og med lengste utstrekning i vertikal retning, eller på en
(forholdsvis) bred støtteflate (slik at hovedretningen oppfattes som
vertikal)
2.1
med nærmere bestemmelse av den loddrette stillingen
3
brukt for å uttrykke tilstedeværelse, plassering,
tilsynekomst
3.3
om menneskeflokk, især om (hærfører med) hær
være samlet, oppmarsjert, ha stilling (et bestemt sted)
3.5
om gjenstand
3.5.1
være stilt, anbrakt, ha plass (et bestemt sted)
3.5.2
med hensyn til gjenstands plass i forhold til noe
annet (eller til andre deler av samme ting)
3.5.3
i faste uttrykk med særbetydning
3.7
språkvitenskap, om skrifttegn, lyd,
stavelse, ord, setningsdel
ha en bestemt stilling (i ord, setning)
3.8
være risset, innhugget, skrevet, trykt, tegnet, malt (på
et bestemt sted)
3.8.1
om tekstinnhold
3.8.2
være oppskrevet, notert, registrert
3.9
mest i forbindelser med på
3.9.1
om noe som kan avleses i registrerende apparat,
f.eks. viser, væskesøyle
ha en bestemt stilling (og dermed angi grad av styrke,
intensitet e.l.)
3.9.2
om registrerende eller regulerende apparat
vise, være innstilt på en bestemt grad av styrke, intensitet
e.l.
3.12
om lysning eller værfenomen
vise seg, fremtre (på et bestemt sted, i en bestemt himmelretning,
på en bestemt måte)
4
brukt for å uttrykke tilstand, forhold
4.1
befinne seg (i en bestemt personlig stilling, et bestemt
personlig forhold overfor noe(n))
4.3
især om person
befinne seg, være stilt (i et bestemt tjenesteforhold,
rettslig forhold, ansvarsforhold e.l.)
4.4
være undergitt, avhengig av en bestemt makt, vilje, bestemmelse
e.l.
4.4.1
i uttrykk med til og verbalsubstantiv,
om rådighet e.l.
4.5
befinne seg, høre hjemme (i), regnes (til en bestemt kategori,
gruppe e.l.)
4.7
befinne seg, være i en bestemt tilstand
4.7.1
fulgt av preposisjonsfrase med i
4.7.3
i forbindelse med et annet sideordnet verb, især
brukt til å fremheve vedvarende handling, tilstand
4.9
med hensyn til sammenligning, rangering, bedømmelse
4.9.1
være innpasset, tilpasset e.l. (i en bestemt grad)
4.9.2
befinne seg i et bestemt forhold (innbyrdes eller til
noe annet)
4.9.3
vise et bestemt (innbyrdes) tallforhold
4.9.4
innta en bestemt plass, befinne seg på et bestemt trinn
eller nivå i forhold til andre eller annet (av samme art eller klasse)
når det gjelder rang, verd, kvalitet, evne, dyktighet e.l.
4.9.5
skolevesen, utdanning, om
prestasjon, besvarelse eller om kandidat, elev
måtte settes i, vurderes til en bestemt karakter
4.9.7
om pris eller annen (sats for) bevegelig godtgjørelse
e.l.
(for øyeblikket) være på et bestemt nivå
4.9.8
være (i), ha (en bestemt pris eller omsetningsverdi)
6
fortsatt, uforandret eller uten inngrep være på samme
sted og/eller i samme tilstand
6.2
i uttrykk for å være levnet, være igjen (som rest
av noe, som ufullført arbeid e.l.)
7
brukt for å uttrykke urokkelighet, upåvirkelighet,
utholdenhet e.l.
7.2
særlig om gjenstand
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling (til tross
for trykk eller annen sterk ytre påvirkning)
7.5
holde seg, bli værende i stilling, funksjon e.l.
7.8
(nå) især i faste uttrykk eller i attributivt presens
partisipp
uforandret, urokket gjelde, bevare sin gyldighet
7.11
i uttrykk for å fastholde
7.13
kunne tåle, holde stand (mot) (uten å ødelegges, bukke
under)
8
særlig om høytidelighet, seremoni eller viktig
handling som flere mennesker deltar i
gå for seg
; foregå
; finne sted
8.1
bli utkjempet
9
brukt om noe som strekker seg, beveger seg, er
vendt (i en retning)
10
især om person, i uttrykk med visse adverb
1
om person eller annet levende vesen med føtter;
ofte brukt med adverbialt tillegg (især for sted eller måte), eller
med betydningen stilt i motsetning til det å sitte eller det å ligge
holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens
vekten hviler på føttene
EKSEMPLER
-
vi måtte stå under hele togreisen
-
hunden stod med bena på bordet
-
stå på ett ben
-
stå i døren, døråpningen
-
stå i kø
-
stå stille
-
stå ubevegelig
-
stå med ryggen til
SITATER
-
du kan stå bag på mejerne hos mig
-
en stående gylden løve
-
der ligger Tyrken, og her står jeg!
-
fru Alving: «Så sæt Dem ned så længe.» – Engstrand: «Tak, jeg står så godt.»
-
det kan du være så sikker på, som du står her
-
[de] stod ved hendes dødsseng
-
folk sat og stod tæt langs væggene
-
det [er] første gang hun står på en scene(Dagbladet 1938/191/3/5)| opptrer på en scene
-
det er kø foran speilet i garderoben og Glenn står først(Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
-
det skrangler så jeg må stå på pedalene for ikke å få vondt i rompa
-
hun stod i en avventende stilling
-
[de] fant fram litt mat, som de spiste stående
-
i hver oppoverbakke tilbød jeg å gå av [sykkelen], men han sa nei, selv om han måtte stå og tråkke(Tove Nilsen Nede i himmelen 7 2010)
UTTRYKK
stå på kne
ha knærne bøyd ned mot underlaget så kroppen hviler på
dem, med lår og overkropp oppreist
| jf. på kne
-
da Arne senere kom inn igen, stod moderen på kne foran sængen, faderen holdt den sykes hoved
-
taket er lavt, de må stå på kne, nei, ingen av dem kan stå rett opp og ned
stå på hodet
se hode
stå på hendene
se hånd
stå bunn
se bunn
1.1
især med substantivisk predikativ, i uttrykk for
seremoni, funksjon e.l.
SITATER
-
stå vagt hos kongsbarnet
-
det var første gang hun stod akt| jf. akt
-
den gangen da Karsten stod konfirmant(Helene Uri Den rettferdige 12 2009)
UTTRYKK
stå modell
se modell
stå for noen
stå modell for noen
-
hun går av og til og står for ham
stå til konfirmasjon
se konfirmasjon
-
jf.jeg stod nummer en til konfirmasjonen
stå først på kirkegulvet
om konfirmant, om eldre forhold
stå forrest under konfirmasjon (som den flinkeste i gruppen)
stå fadder til
se fadder
stå til doms
se dom
1.2
i lek, spill, især gjemsel
EKSEMPEL
-
den som ikke har gjemt seg nå, (den, han) skal, må, får stå!
SITAT
-
den, der … blev først brændt, maatte staae næstegang(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 21)
1.3
i (faste) uttrykk hvor betydningen av kroppsstilling
er mer eller mindre avbleket
EKSEMPLER
-
stå på bar bakke| se på bar bakke
-
stå ved målet| jf. mål
SITATER
-
i foreldet flertallsform i preteritumjeg var ganske lei da vi stode fra bordet
-
Gunnar og Dagny står mellem os| skiller oss
-
De har fåt ligesom et tryggere grundlag at stå på
-
du står på vejens skille| jf. veiskille
-
stå som ørkesløs tilskuer
UTTRYKK
stå over
nå sjelden, om kroppsarbeider
arbeide på overtid
stå til
sjømannsspråk, især i kommando
være klar til, ved
-
stå til pumpene!
-
stå til bakbords braser!(Jakob Børresen Fra dekksgutt til officer 93 1929)
stå på bremsen/bremsene
tråkke hardt på bremsepedal
; bremse lenge og kraftig
-
bilisten måtte stå på bremsen for å unngå påkjørsel
-
den bratte nedoverbakken gjør at man må stå på bremsen
-
overførtUSA … velger å vente helt til situasjonen gjør det umulig å stå på bremsene lenger(Aftenposten 10.05.1990/10)| jf. brems
stå der
se der
stå bak/ved disken
se disk
stå på spranget
se sprang
stå på lur
se lur
stå på egne ben
se ben
stå på pinne for
se pinne
stå med palmer i hendene
se palme
stå ved en skillevei
se skillevei
1.4
brukt med noe avbleket stillingsbetydning for å
uttrykke vedvarende handling, tilstand
stå og være opptatt med,
utføre noe
SITAT
-
mor står midt oppe i sildesalaten| holder nettopp på med å lage sildesalaten
UTTRYKK
stå og ___
med verb i samme tempus
holde stående på med
-
de stod og ventet på oss
-
hvad er det, De står og studerer på
-
hvor kan du stå og sige sligt noget
-
står du og gemmer dig i forstuen?
-
se Syver staar og sager ved| fra sangen «Vedhuggeren»
-
stå ikke der og se ut som om du ikke er innblandet i saken
-
de stod lenge tause og så ned på den lyse trekisten i den svarte jorden
1.5
i adjektivisk presens partisipp brukt friere for
å betegne stilling, situasjon eller sted hvor man befinner seg oppreist
EKSEMPEL
-
innta stående stilling
UTTRYKK
1.6
i (faste) uttrykk med sideordnet gå,
ofte med særbetydning
SITATER
-
[hun] krøgnede sammen saa hun hverken kunde staae eller gaae
-
[hun] fulgte ham i tanken, hvor han gik og stod| hvor han ferdedes; overalt
-
stå og gå omkring som vinnere var slagordet [for taktikken i valgkampanjen]
UTTRYKK
står og går i
om klærne man har på seg
-
klærne jeg står og går i
-
jeg har ikke stort mere end det jeg staar og gaar i
-
nå har jeg bare det jeg står og går i
som man står og går
uten å kle seg om
; i hverdagsklær
-
innfinne seg som man står og går
-
lad din hustru møde [på maskeraden], som hun står og går
1.7
renne, kjøre, la seg gli (på ski (især i helling), snøbrett
e.l.)
EKSEMPEL
-
vi går opp på toppen av fjellet og står ned
SITATER
-
tør du staa paa med mig [på ski] og følge mig i hoppet
-
[han] hadde lært dem å svømme, gå på ski, stå på skøyter
-
de sto på ski i bakkene ned fra høyden
-
lære å stå på snowboard(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
1.7.1
med objekt som betegner bakke, helling
EKSEMPEL
-
stå en bakke
SITAT
-
[mor Norge] strødde sin sne over fjeldbratte li, bød saa sine gutter at staa den paa ski
1.8
greie å holde seg i oppreist stilling (og ikke falle)
EKSEMPEL
-
skihopperen holdt på å falle i nedslaget, men stod
UTTRYKK
stående hopp
skihopp
hopp som avsluttes i oppreist stilling, uten fall
-
verdens lengste stående hopp
-
flertallet av dommerne mente det var et stående hopp
2
om gjenstand, vanligvis brukt med stedsledd
være anbrakt, hvile med en smal ende eller side på et
underlag og med lengste utstrekning i vertikal retning, eller på en
(forholdsvis) bred støtteflate (slik at hovedretningen oppfattes som
vertikal)
EKSEMPLER
-
glasset står på bordet
-
boken stod i hyllen
-
sykkelen stod opp mot gjerdet
-
det stod skog oppetter hele åssiden| vokste
SITATER
-
ved Tibers bredder, langt fra stadens larm, min vugge stod
-
du ved visst, hvor kassen står
-
min slædevogn står nede på vejen
-
den gamle domkirke stod lige ind paa
-
stod ikke saaterne her svartbrune og flatklemte i bakken?
-
på komfyren står en gryte med fosskokende vann
UTTRYKK
stå der
med trykklett der
være ferdig reist, bygd
-
nu står [badeanstalten] der, og nu kan de høje herrerne undværes
bestemme/vite/fortelle/si hvor skapet skal stå
se skap
2.1
med nærmere bestemmelse av den loddrette stillingen
EKSEMPLER
-
stå på høykant
-
flaggstangen stod ikke helt rett
-
masten står på skrå bakover
SITATER
-
senger, skap, stoler og bord sto på skjeve og skakke
-
den ene skyvedøra går hele tida ut av sporet og står litt skjevt(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
2.2
med fremhevet stillingsbetydning
2.2.1
hvor betydningen er stilt i motsetning til det
å ligge
EKSEMPLER
-
noen flasker stod, andre lå
-
kremen var så tykk at skjeen kunne stå i den
2.2.2
vedvarende stå og ikke
være, bli veltet, revet ned, knust e.l.
EKSEMPEL
-
huset var smadret; bare sørveggen stod
SITATER
-
lad kirken stå
-
stilladset står endnu| er ennå ikke revet, fjernet
-
Norges fjelde, (det veed I alle), vil staae, naar hele verden mon falde
-
furuen rystet sig … men den stod
-
[han] spurte om Moslingbua stod på stavene| på støttestolpene (ned i sjøen)
2.2.3
være, (kunne) holde seg i oppreist stilling på grunn av
stivhet eller stramhet
EKSEMPLER
-
hårene stod som bust på hodet hans
-
klærne var så stivfrosne at de kunne stå (av seg selv)
2.2.4
være rett, stramt utspent (ikke slapp, hengende)
EKSEMPEL
-
vommen stod som et trommeskinn på ham
SITATER
-
gardinene stod som et seil fra gjennomtrekken
-
pikken min … står hardt oppunder bukselinningen
3
brukt for å uttrykke tilstedeværelse, plassering,
tilsynekomst
3.1
om person
befinne seg (i, overfor noe abstrakt, f.eks. i en bestemt
fase)
SITATER
-
vi står lige ved begyndelsen til en revolution!
-
når man, som jeg, ikke længer står i de egentlige ungdomsår
-
vi står ved ett av kjernepunktene i Ibsens skuespill
-
det sies ingen steder hva problemet er, så her står vi ved en gåte
3.2
nå sjelden, med preposisjonen i, om ond ånd eller makt
sette seg
; ta bolig
SITAT
-
djævlen stå i alt, som minder!
3.3
om menneskeflokk, især om (hærfører med) hær
være samlet, oppmarsjert, ha stilling (et bestemt sted)
EKSEMPEL
-
fienden stod foran hovedstadens porter
SITAT
-
perser-hæren står et steds i det nordlige
3.4
om dyr, ofte om flokk, stim
ha sin plass, sitt tilhold (et bestemt sted)
EKSEMPLER
-
ørreten står i elveoset
-
makrellen stod i fjorden
SITATER
-
småsilden stod tett(Morgenbladet 1932/285/3/3)
-
oppsynsfolkene … har ofte førstehånds informasjon om hvor reinen står og hvor de vanligvis trekker(jaktogfiske.info (Jakt & fiske) 19.08.2006)
-
[de] skyver båtene ut fra fjæresteinene og legger ut årene for å ro dit fisken står(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 242 2022)
3.5
om gjenstand
3.5.1
være stilt, anbrakt, ha plass (et bestemt sted)
EKSEMPLER
-
ha møblene sine stående på lager
-
det stod en knappenål i jakkeslaget
-
skipet står på beddingen| under bygging eller reparasjon
-
blomstene står i vann
SITATER
-
nu står maden på bordet
-
frokosten sto på bordet, men han ville ikke begynne uten meg(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
3.5.2
med hensyn til gjenstands plass i forhold til noe
annet (eller til andre deler av samme ting)
EKSEMPEL
-
taket stod i skjev vinkel med veggflaten
SITAT
-
maskineriet … står [ikke] i vater(Svalbardposten 27.03.1971/5)
UTTRYKK
stå over
fagspråk, om øks
være slik at skaftet danner en stump vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten
av eggen
stå under
fagspråk, om øks
være slik at skaftet danner en spiss vinkel med en linje fra midten av skafthullet til midten
av eggen
stå ut
3.6
om eiendel, verdi, kapital
være anbrakt, innsatt, investert (som innskudd, aksje
e.l.)
EKSEMPEL
-
pengene stod inne og trakk renter
SITATER
-
vi lar pengene bli stående i sparebanken
-
de pengene står nu i badet allesammen
UTTRYKK
3.7
språkvitenskap, om skrifttegn, lyd,
stavelse, ord, setningsdel
ha en bestemt stilling (i ord, setning)
EKSEMPLER
-
i ordet «bris» står b i fremlyd
-
i norsk står subjektet foran verbalet i fortellende hovedsetninger
3.8
være risset, innhugget, skrevet, trykt, tegnet, malt (på
et bestemt sted)
SITATER
-
der stod «Thærie Wiighen» med hvidmalt skrift
-
der står et sort kors over navnet
-
adressen står udenpå
3.8.1
om tekstinnhold
EKSEMPLER
-
det står i avisen, og da er det sikkert sant
-
det har stått om ham i avisen
SITATER
-
tilgiv andre, staar der
-
dersom jeg endda bare kunde læse, hvad der står i brevet
-
hine kvinder, hvorom der står at læse i krønikerne
-
stå inne(Tidens Tegn 1928/111/2/5)| være satt inn i avisen
-
hjertesukket sto å lese i et brev Amama skrev til datteren Thyra
UTTRYKK
3.8.2
være oppskrevet, notert, registrert
EKSEMPLER
-
stå på dagsordenen, på programmet
-
stå i medlemsregisteret
-
stå i rullene| jf. rulle
-
overførtuttalelsene får stå for hans egen regning| se for egen regning
SITATER
-
jeg stod [som garantist] for mere æn én gang til så meget, som jeg ejer
-
du står på listen vel?
-
overførtdet [er] ledelsens feil og faar staa for dens ansvar
-
[det er et folkelystspill] som står på plakaten(Arbeidet 1936/85/3/1)
3.8.3
overført
være å lese
; være uttrykt
SITATER
-
angsten stod dem i hals og øine
-
det står i dine øjne at du lyver!
-
forbauselsen som stod å lese i ansiktet hennes, var ekte nok(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
3.9
mest i forbindelser med på
3.9.1
om noe som kan avleses i registrerende apparat,
f.eks. viser, væskesøyle
ha en bestemt stilling (og dermed angi grad av styrke,
intensitet e.l.)
EKSEMPLER
-
urviseren stod på åtte
-
varmtvannsbryteren står på 3
SITAT
-
kvikksølvet [i barometeret til Pascal] sto på 760 millimeter
3.9.2
om registrerende eller regulerende apparat
vise, være innstilt på en bestemt grad av styrke, intensitet
e.l.
EKSEMPLER
-
signalet stod på stopp
-
barometeret står på storm
-
barometeret, termometeret står høyt, lavt
SITAT
-
varmeovnen hadde lenge stått på fullt(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3.10
om forestilling, idé
(stadig) ha plass, opptre (i noens sinn, tanke)
SITAT
-
[vi] spør om det ikke er Stiklestad som står i hans tanker(Dagsposten 1937/164/4/4)
UTTRYKK
stå i hodet på noen
se hode
3.10.1
vanlig med preposisjonen for
være stilt, vise seg, fortone seg (for syn, bevissthet,
tanke)
EKSEMPEL
-
stå klart for noen
SITATER
-
oldets storhed staaer heel for os med alle sine kronstraalende tinder
-
hvorsomhelst hun mødte indeklemt luft, stod stuen for hende
-
[feriebesøkene] staa for erindringen som glanspunkter i ungdommen
-
det har staat som saa vaagelig for ham
-
det nasjonalsosialistiske Tyskland hadde alltid stått for ham som det viktigste bolverk mot de røde horder i øst
3.11
om himmellegeme
ha en bestemt (synlig) stilling på himmelhvelvingen
SITATER
-
solen stod lavt i vest
-
maanen staar høit paa himlen
3.12
om lysning eller værfenomen
vise seg, fremtre (på et bestemt sted, i en bestemt himmelretning,
på en bestemt måte)
EKSEMPEL
-
det stod en mørk skybanke i sør
SITATER
-
der stod som en helgensol om dit hoved
-
overførtfjernt i øst, som krans om pande, står de malebarske strande
-
skodden står så tyk, at den kan skæres med en tollekniv
-
himmelen i nordvest stod tyk og svart
3.13
især om væske
3.13.1
være samlet, danne dekke eller flate (i beholder, fordypning
e.l.)
EKSEMPEL
-
fråden stod om munnen på ham
SITATER
-
graaden i øie staaer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 17)
-
vannet stod i dammer og små innsjøer hele gaten bortover(Nordlands Avis 24.02.1931/1)
3.13.2
nå (et bestemt sted, en bestemt høyde) med overflaten
EKSEMPLER
-
vannet står høyt, lavt
-
sølen stod over anklene på dem
SITATER
-
elven om hans hofte stod
-
bygget stod manden næsten lige op under armene
-
de vasset utover til vannet sto i skulderhøyde
-
vannet sto over inntaket til røret som elven renner inn i(Odd W. Surén Dødsmåter 73 2006)
-
regnet står vannrett, som strengene på min gitar(Ole Paus Pauspoeten 135 2020)| i visen «Bergen, Bergen»
4
brukt for å uttrykke tilstand, forhold
4.1
befinne seg (i en bestemt personlig stilling, et bestemt
personlig forhold overfor noe(n))
EKSEMPEL
-
stå på noens side| i kamp, diskusjon e.l.
SITATER
-
han var for stærk. Der stod kvinder bag ham| som støtte, hjelp
-
trønder stod mod vikværing| kjempet mot
-
han står i en uheldsvanger pagt med visse ånder
-
jeg står udenfor partierne
-
ingen fejghed! Ingen flugt fra fristelsen! Men jeg står hos
-
så bliv da stående i løgnen
-
min ungdoms helt skal stå fri og sand
-
stå bakved
-
det er et brud med alle dem, som hidtil stod dig nær
-
om jeg havde havt det som andre og staat uden dem, jeg skulde forsørge
-
at staa i minoritet, naar man har magten, midlerne, riget, det koster nok ikke stort
-
det er dyrt at staa i et frit forhold i Norge
-
jeg liker ikke at være alene, – staa alene som De kalder det
-
har Deres hu alltid stått til fetevarefaget?
-
[en] biskop … som står i fiendskap med erkebiskopen(Vera Henriksen Dronningsagaen 39 1979)
UTTRYKK
stå imot
være fiende av, bekjempe, sette seg imot (noe(n))
-
Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde(1 Pet 5,5)
-
særlig stod de imod brændevinet
stå inne for
1
stille sikkerhet for
; garantere for
-
[vi] skrev begge paa regningerne, som opvarteren François stod inde for hos værten, Séebaut
3
-
«Nej, De sa snedig,» paastod fru Tandberg. «Værsgo, staa inde for Deres ord.»
stå opp for
støtte (noe(n))
-
du stod op for mig mere end en gang
-
vi hadde en LO-ledelse som ikke sto opp for våre saker(Torstein Tranøy Vallas fall 23 2007)
-
de to hadde stått opp for hverandre i tilspissede situasjoner flere ganger(Simen Ekern Roma LBK 2011)
stå opp mot
(jf. engelsk stand up against)
yte motstand mot (noe(n))
-
[gruppen] har sikret seg en sterk posisjon innen skolens elevråd, og kan derfor på elevenes vegne stå opp mot skolens ledelse og lærerkollegiet(VG 04.02.1969/9)
stå på god fot med
se fot
stå noen bi
se bi
4.2
i sammensetningen tilstå
4.3
især om person
befinne seg, være stilt (i et bestemt tjenesteforhold,
rettslig forhold, ansvarsforhold e.l.)
EKSEMPLER
-
stå som medlem av en forening
-
stå som kausjonist, garantist
-
stå ut funksjonstiden, perioden
-
stå i noens tjeneste
-
stå i tjeneste hos noen
-
stå i ordets tjeneste
SITATER
-
De stod som høvding for en stortænkt sag
-
sålænge jeg står i min stilling
-
stå i lære
-
[de] stod ved samme kompani
-
jeg staar dybt hos min forlægger for min næste bog(Knut Hamsuns brev I 290)
-
[han] stod i mannskor
-
sjøfartmannskapet står ombord i årevis ad gangen(Norges sjøforsvar 1939/63/1)
-
å stå i fagforeninga av hensyn til andre er det nok noen som gjør
-
hva som skal til for at flere velger å stå i jobben lenger(Norges offentlige utredninger 1998:19/316)
UTTRYKK
stå bak
være den som har gjort eller forårsaket noe
; være opphavsperson(er) for noe
-
senhøstes 1940 starter avisen Det frie Norge. Vi vet ikke hvem som stod bak denne avisen, men innholdet forteller tydelig om i alle fall en sterk tilknytning til fagbevegelsen
-
det er fire selvmordsbombere som står bak udåden
stå til ansvar
se ansvar
stå til regnskap for
se regnskap
stå i spissen for
se spiss
stå i gjeld til
se gjeld
stå for tur
se tur
4.4
være undergitt, avhengig av en bestemt makt, vilje, bestemmelse
e.l.
EKSEMPLER
-
stå under noens kommando, ledelse
-
stå under noens kontroll
-
stå under fremmed styre
-
stå under noens beskyttelse
SITATER
-
det står i Guds hånd
-
han ville opprette en særskilt arbeidsleir som sto under bevoktning(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
stå i noens makt
ligge innenfor noens evne, kapasitet eller rådighet, herredømme
; være mulig for noen
-
det vil stå i eders magt at gøre ham troende igen
stå til (noen)
være overlatt til, avhengig av (noen)
-
det staar ikke til mig at træffe valg
-
det staar til dig selv, om du vil ha bragt dine affærer i en bedre orden
4.5
befinne seg, høre hjemme (i), regnes (til en bestemt kategori,
gruppe e.l.)
EKSEMPEL
-
stå i en klasse for seg| jf. i en klasse for seg
SITATER
-
brandmessig står dette strøk i en særstilling(Aftenposten 1934/217/4/1)
-
en livsform … som tilbød menneskene stabilitet og en visshet om å høre hjemme i den sammenhengen de sto i
-
Celt står i en særklasse med sine 141 dager [i varetektsfengsel]
4.6
være i en bestemt situasjon eller stilling
; være stilt på en bestemt måte
SITATER
-
selv kvinder og børn piskes tilblods, hvis de står i mistanke for at holde bøger skjult
-
min mands liv stod i fare
-
bygden stod i stor velstand
-
han står i held
-
landet kommer til at staa i nød for brændsel næste vinter(Stortingsforhandlinger 1917/nr. 7a/94)
UTTRYKK
stå fast
ikke kunne komme videre (for hindringer)
; være i forlegenhet
; være rådløs
-
[jeg måtte] skaffe ham oversat endel gloser paa hvilke han var bleven staaende fast
-
[en] kan komme til en snevring, hvor en hverken ved frem eller tilbage. Og så står en fast
-
aldrig stod [han] fast for midler
-
jeg sliter litt nå, sier jeg, står litt fast
-
han [var] alltid hjelpsom når noen stod fast i de latinske og greske deklinasjonene(Arve Fretheim Livets kolde prosa 39 2006)
stå på (noe)
komme an på (noe)
; avhenge av (noe)
-
det skal ikke stå på pengene; det kan jeg love
-
du ved, hvormeget der kan staa paa, om hun synes om dig
-
det stod bare paa fiskelykken
-
det skal ikke stå på oss, vi skal gjøre vårt ytterste(Minerva 1967/nr. 10/1)
stå om
1
dreie seg om, være snakk om (en knapp margin)
-
jeg visste at hun fortsatt kunne reddes, men at det sto om sekunder
-
plutselig hoppet en hare ut i veien, det stod om centimeter da hun bråsvingte rundt den
2
medføre fare for
; gjelde (noe)
-
det står om livet
-
det står om livet for vår selvstendighet(Nationen 1939/216/3/1)
-
det sto om æren, det vil si mitt omdømme blant kameratene(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
når Bjørneboe mener at en sak er viktig nok, gjør han det klinkende klart hva det står om(Tore Rem Født til frihet 128 2010)
3
være viktig nok
; være avgjørende
-
der [kunne] bli plads for bort imot et halvt hundrede naut, hvis det stod om
stå i fare for
se fare
stå i beit
se beit
stå på spill
se spill
stå til skamme
se skam
4.7
befinne seg, være i en bestemt tilstand
EKSEMPLER
-
stå klar, rede, parat (til noe)
-
stå godt rustet
-
leiligheten stod ledig
-
stå under vann
-
la en side stå blank
-
la døren stå åpen, på gløtt
SITATER
-
i glædens stund, naar hjertet svulmer, øiet staaer i taarer(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 88 (1829) Jørgen Moe)
-
i foreldet flertallsform i preteritumpoteterne stode ganske vakkert
-
hans hus står øde
-
min avis står Dem åben
-
yderdøren stod påklem
-
billedstøtten stod færdig
-
pyntet staar selv den fattigste tue
-
[Norge er] uryddet, ufærdigt, som det står
-
gaden stod fuld af folk
-
[innboet] havde staaet opmagasineret
-
borstuen stod tom paa et øieblik
-
du skal se vi faar nok regn før St. Hans allikevel, paa Bergeim staar det rigtig godt
-
døren til kjøkkenet stod oppe
-
seilene stod fulle
-
det … står oss helt fritt å gjøre hva vi vil i et samfunn som vårt
UTTRYKK
opp og stå
muntlig
i funksjon, virksomhet
-
[hun] skal ha hederen for at vi har fått denne [TV-]kanalen opp og stå på så kort tid
-
KA-forlagets planer om en skjønnlitterær avdeling kommer … aldri opp å stå(Tore Rem Født til frihet 120 2010)
-
hotellet … hadde ingen hast med å få denne virksomheten opp å stå(Ulrik Høisæther Pokerfjes 184 2011)
stå borte
dialektalt, om ku
ikke gi melk (i tiden før kalving)
-
«Nei, er dere melkeløse? Ja, jeg ser du har spand med.» «Ja, mener du ikke at hun Bliros har git sig til at staa borte i vinter da?»
4.7.1
fulgt av preposisjonsfrase med i
EKSEMPLER
-
stå i brann, i flammer, i lys lue
-
stå i blomst, i flor
SITATER
-
hele fjorden står i røg
-
det kjentes ut som om selv beinmargen min sto i full fyr(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
UTTRYKK
4.7.2
grammatikk, om ord, setningsledd
fremtre i en bestemt grammatisk form, bøyningsform
EKSEMPLER
-
subjektet står i flertall
-
verbet står i indikativ
4.7.3
i forbindelse med et annet sideordnet verb, især
brukt til å fremheve vedvarende handling, tilstand
EKSEMPEL
-
grøten står og koker
SITATER
-
så står vel maden og blir kold for ham
-
et ansigt, som står og stirrer på mig
-
solen staar og steker
-
resten av høyet stod og tørket på hesje
-
overførtordene står og dirrer
-
det er som om nervene er strenger som står og vibrerer(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
4.7.4
med preposisjonen til, i uttrykk for tilstand eller forhold som innebærer, betinger at
noe er forestående eller mulig
EKSEMPEL
-
ambulansen kom raskt til stedet, men livet hans stod ikke til å redde
SITATER
-
forlige de to, som ikke står til at forlige
-
[professor Johan] Storm har ret i, at fremmedord ikke staar til at undgaa
-
dialektaltstå til bøters| gi botevon
-
foreldetdet stod ikke til å holde varmen| det var ikke mulig
-
en besynderlig hjemfølelse står ikke til å undgå
-
[hun var] opptatt med å redde det som sto til å redde av sin nye frisyre
UTTRYKK
4.8
især om sak, forhold
(for øyeblikket) være i en bestemt stilling, arte seg
på en bestemt måte
EKSEMPEL
-
der står saken
SITATER
-
Deres Højhed får melde hvordan sagerne står
-
litterærthvorledes står det med vor egen gjærning
-
slik saken står i øyeblikket, har vi mottatt informasjon som tyder på at det kan være kinesiske kriminelle som står bak
UTTRYKK
stå til
især med formelt subjekt
være i en bestemt (tilfredsstillende eller mindre tilfredsstillende)
skikk eller tilstand
-
hvordan står det til med deg?
-
det står vel til med familjen?
-
de fleste trodde at alt stod såre vel til(Morgenbladet 1931/82/1/1)
-
hun ville bare forsikre seg om at alt sto bra til(Thore Hansen Død manns zarzuela 250 2006)
-
finn ut hvordan det står til med mannens mentale status(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
-
ingen forstår hvordan det står til med verden(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
-
Hallo. (Hallo.) Hvordan står det til? (Bare bra.)(Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 101 2015)| i «Hallo! Hallo!»
4.8.1
refleksivt
stå seg
nå sjelden
forholde seg (på en bestemt måte)
; stille seg
; stå til
SITATER
-
jeg benytter anledning for at … tilføie et par ord om, hvorledes det staar sig her(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 293)
-
hvorledes står det sig med den gamle idag?
-
hvordan staar det sig med skrinet, Brigt?
4.9
med hensyn til sammenligning, rangering, bedømmelse
UTTRYKK
stå til (noe)
1
passe til (noe)
; harmonere med (noe)
-
ekspeditrisen hadde påpekt at fargen sto perfekt til Lillemors øyne
2
kunne sammenlignes med (på samme måte som en annen sammenligning)
; forholde seg til (på samme måte som noe annet forholder
seg til noe bestemt)
-
de [moderne amerikanske byene] står til den europeiske middelalderbyen slik en plantasje står til en urskog(Thomas Hylland Eriksen Det umistelige 65 2024)
4.9.1
være innpasset, tilpasset e.l. (i en bestemt grad)
SITATER
-
[pianoet] står ikke rigtig godt sammen med alt dette andet
-
alt i alt står deres instrumenter meget godt i ensemblet(Nationen 1939/49/6/7)
UTTRYKK
stå godt
seiling, om seil
ha riktig fasong
; være riktig skåret og sydd
stå dårlig
seiling, om seil
ha uheldig fasong
; være uheldig skåret og sydd
4.9.2
befinne seg i et bestemt forhold (innbyrdes eller til
noe annet)
EKSEMPLER
-
stå i forbindelse, sammenheng med noe(n)
-
stå i forhold, misforhold til noe
-
stå i motsetning til noe
-
partenes opplysninger stod i strid med hverandre
-
påstand står mot påstand
SITAT
-
blikket sto i kontrast til hans medtatte ytre(Jan Kjærstad Oppdageren 14 1999)
4.9.3
vise et bestemt (innbyrdes) tallforhold
EKSEMPEL
-
de to partiene stod temmelig likt i stemmetall
4.9.4
innta en bestemt plass, befinne seg på et bestemt trinn
eller nivå i forhold til andre eller annet (av samme art eller klasse)
når det gjelder rang, verd, kvalitet, evne, dyktighet e.l.
SITATER
-
staae I ikke tilbage i oplysning
-
De står så uændelig højt over mig i ævner
-
I er skabt til at stå kongen nærmest
-
hvor dybt, – hvor lavt nede du står nu!
-
parlamentarismens evne og vilje til å skjøtte statens finanser står langt under eneveldets(Samtiden 1929/410 Per Rygh)
-
[vi følte] at vi intellektuelt stod høyt over de aller fleste
-
lærerstanden stod lavt i aktelse(Bergen byleksikon (2009) 45)
UTTRYKK
stå (høyt/sterkt) i (noens) gunst
se gunst
4.9.6
om kandidat, elev, især muntlig
bestå, oppnå godkjent resultat av eksamen, opptaksprøve
e.l.
EKSEMPEL
-
jeg strøk i matte, men stod i engelsk
SITAT
-
Vegdirektoratet foreslår nå å belønne de som står på teoriprøven til førerkortet(amta.no (Akershus Amtstidende) 21.12.2009)
4.9.7
om pris eller annen (sats for) bevegelig godtgjørelse
e.l.
(for øyeblikket) være på et bestemt nivå
EKSEMPEL
-
prisene stod lavt
SITAT
-
i England står jo fragterne nu så tålelig højt
4.9.8
være (i), ha (en bestemt pris eller omsetningsverdi)
EKSEMPLER
-
obligasjonene står i pari
-
industripapirer stod lavt| ble omsatt til lave kurser
-
dollaren står høyt i kurs mot euroen
-
dollaren står i 8,32 kr
SITATER
-
stå højt i pris| være høyt verdsatt
-
kødet står i ni mark pundet
-
i hvilken pris staar Fortunaaktierne for øieblikket?
-
med indirekte objekt[bøndene] undret sig over, hvad dette mønsterbruket stod ham i om aaret| kostet (ham), kom på
UTTRYKK
stå høyt i kurs
overført
| se kurs
5
ikke (lenger) bevege seg
; avbryte bevegelse
; stanse
SITATER
-
stå! Vil du stå! Det rygger længer og længere bort!
-
overførthvorfor træder så få i mit [keiser Julians] fodspor? Hvorfor blir man stående ved Sokrates?
-
moren [ble] plutselig stående med sjalet i hånden(Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 11 2006)
UTTRYKK
stående hund
stående bølger
fysikk
bølger eller svingninger som møtes og opphever hverandre
stående svingninger
fysikk
stå med
sjøfart
(midlertidig) stanse, stoppe med
-
[jeg gav ordre] at man skulde stå med ankerletningen så lenge
5.1
jakt, om fuglehund
ta stand
SITAT
-
når hunden står er det ikke tid for nøling(Jakt & Fiske 1990/nr. 9/22)
5.2
om blod
slutte å renne
; levre seg
; stanse
SITATER
-
de kunde ikke faa blodet til at staa
-
hjerte er … stanset i rædsel … og skjælver bare videre me utallie bittesmaa slag i sekunne, mens bloe staar hedt og forsumper i aarerne
5.3
især om (del av) maskin, apparat e.l.
være (midlertidig) stanset
; ikke være i bevegelse eller funksjoner
EKSEMPLER
-
uret, klokken står
-
trikkene stod under strømbruddet
-
munnen stod ikke på ham| han snakket hele tiden, i ett kjør
-
butikkdøren stod ikke et øyeblikk| det gikk stadig folk inn og ut
SITATER
-
lyden [av rokkehjulet] stilnet. Rokken stod
-
telefonen staar ikke oppe i redaktionen| ringer stadig
-
nå står maskinene … Ordrebøkene er tomme(Altaposten 23.07.1988/16)
-
begge heisene står| er ute av funksjon
-
en heis som står litt for ofte(Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 8 2017)
UTTRYKK
hjulene står
se hjul
5.3.1
om industribedrift e.l.
være (midlertidig) stanset, ute av virksomhet
SITAT
-
tekstilfabrikkene står(Arbeidet 22.09.1945/5)
6
fortsatt, uforandret eller uten inngrep være på samme
sted og/eller i samme tilstand
EKSEMPLER
-
deigen skulle stå natten over
-
medisinen var blitt stående for lenge
SITAT
-
De har jo hans gamle værelse stående| ubenyttet, ledig
UTTRYKK
la stå
1
ikke røre, flytte
; la være uantastet
-
la stå!| beskjed på skoletavle om at det som (ellers) står på tavlen, ikke skal viskes ut (i rengjøring)
-
lad [stolen] staa, det stakkels skrammel
2
ikke benytte
-
hun var glad hun hadde latt bilen stå og gitt seg selv sjansen til å spasere til og fra jobben
la stå ved sitt verd
se verd
stå hen
se hen
6.1
om mellomværende, tilgodehavende
foreløpig være uoppgjort, ubetalt
SITAT
-
jeg [ville] sendt Jacobsen i Elroy hvad jeg skylder bibliotheket, saa jeg fik det klaret. Jeg liker ikke at have sligt staaende(Knut Hamsuns brev I 38–39)
6.2
i uttrykk for å være levnet, være igjen (som rest
av noe, som ufullført arbeid e.l.)
EKSEMPEL
-
den tyngste delen av veien står igjen
SITATER
-
der står nu bare en eneste undersøgelse tilbage
-
det eneste som står tilbake av husene på eiendommen … er en smie(Adresseavisen 1931/175/2/2)
-
maten står igjen på kjøkkenbordet
UTTRYKK
stå over
1
mediefag, om artikkel til avis e.l.
være utrykt ut over det fastsatte tidspunktet
; vente på trykking
-
et længere brev, som paa grund af den fremrykkede tid maa staa over til mandagsnummeret(Bergens Annonce-Tidende 27.08.1892/2)
-
anmeldelsen må dessverre stå over på grunn av plassmangel(Tidens Tegn 1933/77/5/5)
2
om person
ikke delta i kamp, runde, øvelse e.l. (innenfor idrett)
-
kampreglementet sier at en spiller der har spilt 1 kamp på A-laget må stå over en kamp for å være berettiget for lavere lag(Morgenbladet 09.03.1948/8)
-
gullvinneren sto over stafetten tidligere på dagen for å spare krefter til 400-meteren(Haugesunds Avis 19.03.2010/29)
stå til rest
se rest
7
brukt for å uttrykke urokkelighet, upåvirkelighet,
utholdenhet e.l.
7.1
være fastgjort
; ikke være flyttbar, bevegelig
UTTRYKK
stående rigg
sjøfart
(deler av) rigg som under
seilas ikke blir beveget (f.eks. mast og stag)
| til forskjell fra løpende rigg
stående lik
se lik
7.2
særlig om gjenstand
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling (til tross
for trykk eller annen sterk ytre påvirkning)
EKSEMPEL
-
slå i en nagle så den står
SITAT
-
[båten] rugget paa sig, men stod
7.3
sjøfart, om seil
holde seg utspilt, vindfylt (under seilas)
EKSEMPEL
-
spinnakeren ville ikke stå
7.4
(vedbli å) eksistere
; ikke gå til grunne
| jf. bestå
EKSEMPEL
-
så lenge verden har stått| i all tid
SITATER
-
ordet staar oppe naar manden ligger i mulden| lever videre
-
lad skrifter forgå. Ordet skal stå
-
vi ved ikke mer om det ramler eller står| om det brister eller bærer; jf. ramle
-
dette gamle ansete hus, der havde ståt i tre generationer
-
skjønheden staar nu ikke saa længe| holder seg
UTTRYKK
verden står ikke til påske
se påske
7.5
holde seg, bli værende i stilling, funksjon e.l.
EKSEMPEL
-
Oscar Mathisens verdensrekord 2.17,4 stod i 23 år
SITATER
-
regjeringen blir stående
-
Georg Johannesen … er blitt stående som den store tenkeren, og Dag Solstad som den dypsindige forfatteren(Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 20 2019)
7.6
uforandret holde seg
; vare ved
SITATER
-
staaende vind| fast, stø vind (som gjør det mulig å holde kursen)
-
om tre dager, hvis passaten står
-
frosten blev stående
7.7
i adjektivisk presens partisipp
stående
brukt attributivt
stadig tilbakevendende
; stadig benyttet
; fast
; uforanderlig
EKSEMPEL
-
en stående vits
SITATER
-
et stående samtaleemne
-
staaende komiske figurer i de franske stykker
-
[makrell] har vært stående kost det sidste
-
det var en stående spøk blandt guttene … at Nordgaard som hadde en vorte i nakken, ikke brukte kraveknapp, men hektet snippen direkte på vorten
UTTRYKK
stående uttrykk
| stående vending
fast ordforbindelse
-
det var Jans stående uttrykk at en burde banke dem opp
7.8
(nå) især i faste uttrykk eller i attributivt presens
partisipp
uforandret, urokket gjelde, bevare sin gyldighet
EKSEMPEL
-
stående invitasjon
SITATER
-
hvad jeg har sagt, – staar!
-
invitasjonen står fortsatt(nettavisen.no 04.08.2005)
-
stående tilbud om vareutkjøring
-
jeg har en stående avtale med politimesteren i Märsta om et studiebesøk
UTTRYKK
stå fast
stå urokket
-
et nordmands-ord står fast som Dovrefjelds klipper
-
skilles maatte de, det stod altsaa fast
-
det står fast at Hamsun leste Fritt Folk under hele krigen
-
20. august måtte stå fast som dato for valget(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
stående styrke/hær
styrke, hær som er kampklar
| jf. reservestyrke
-
mønstre en stående hær på 16 000 soldater
-
plassere en stående brigade i Nord-Norge(Dagens Næringsliv 20.10.1990/16)
-
oppbyggingen av sentraliserte byråkratiske administrasjoner, stående hærer og enhetlige lovverk er blant de tingene vi kan takke 1600-tallets eneveldige monarkier for(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 109 2012)
stående ordre
se ordre
stå ved lag
se lag
stå ved makt
se makt
7.9
kortspill, om kort
ikke kunne stikkes
SITAT
-
de to siste hjerterne stod(Klassekampen 22.01.1992/26)
7.10
om person
holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp,
motstand, påkjenning)
SITAT
-
hold fast; stå stærk
UTTRYKK
stå i stormen
holde seg oppe, ikke la seg beseire eller kue (under kamp,
motstand, påkjenning, i storm)
-
vi står i stormen, os kan ingen fælde!
-
han var sakens kjempende ridder [og] han sto oppreist i stormen(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
stå og falle
vinne, hevde seg eller bukke under, gå til grunne
| jf. falle
-
vi står og falder sammen
-
jeg hverken staar eller falder ved at en Jeppe Aakjær skandaliserer mig(Knut Hamsuns brev V 310)
stå og falle med
være (helt) avhengig av
; komme (helt) an på
-
skuespillet står og faller med den fremførelsen det får
-
De er kanskje klar over at landbruket står og faller med den kjemiske industri?
-
det var som om Tysklands skjebne sto og falt med henne(Øystein Wingaard Wolf Det portugisiske krigsskip 42 1991)
-
regjeringen sto og falt med at den fikk Stortingets støtte
-
det står og faller på økonomien(Tore Rem Født til frihet 382 2010)
7.11
i uttrykk for å fastholde
UTTRYKK
stå på (noe)
holde (urokkelig) fast ved (mening, standpunkt)
-
de stod på at de ikke ville undertegne
-
kommunestyret stod på vedtaket sitt fra året før
-
stå på kravene| fastholde, ikke gi seg med kravene (overfor motpart)
-
stå på sin rett| hevde, kreve sin rett
-
de norske nasjonalistene … sto på at Grønland tilhørte Norge(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå på sitt
urokket fastholde sin mening
; nekte å gi seg
-
de prøved at gjøre indvendinger; … men Ola stod paa sit, og saa blev det
-
den oppsetsige hotellverten står på sitt, det blir ingen frokost med mindre vi legger ytterligere en bunke dollars til prisen
-
det vi ikke visste var hvor sterkt Carine kom til å stå på sitt(Gunnar Kopperud Internasjonalen 78 2006)
stå ved
vedkjenne seg
; ikke ville gå fra
; vedstå
-
stå ved sitt ord
-
du må stå ved det du har lovet
-
står hr. fogden ved sit forslag?
-
jeg står naturligvis ved mit tilbud
-
Ellen kunne godt stå ved at hun hadde klinket inn i en annen bil i bakrus
stå fast
være urokket (i standpunkt)
-
stå fast i troen(1 Kor 16,13)
-
står du fast ved dit?
-
nu stod hun fast som fjeld mod sønnens bønner
7.12
i sammensetningen påstå
7.13
kunne tåle, holde stand (mot) (uten å ødelegges, bukke
under)
EKSEMPLER
-
sink står ikke mot sjøvann
-
stå for nærmere kritikk
SITATER
-
[brynjen] står mod hug og stik
-
jeg kan stå for slag!
-
historien vil vise at mye av det som vi opplever som selvfølgeligheter, ikke står for historiens dom
UTTRYKK
ha noe å stå imot med
ha noe til vern, styrke, støtte (under påkjenning eller
vanskelighet)
-
vi har saa lidet at staa imod med
-
alle kan komme til et punkt hvor de ikke har mer å stå imot med(Kyrre Andreassen Svendsens catering 288 2007)
kunne stå for
overført, mest i nektende uttrykk
holde seg sterk overfor
; være upåvirket av, ufølsom for
-
mynt kunde han ikke staa for. Penger var det kjæreste, han visste
-
kvinnelig sjarm kunne han ikke stå for(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
stå for en støyt
se støyt
7.14
refleksivt
stå seg
7.14.1
ikke la seg overvinne, kue (av noe(n))
; forsvare seg
; holde stand
; greie seg, klare seg (i vanskelighet, under påkjenning,
under prøve e.l.)
SITATER
-
Doktoren: «Han er ilde medfaren,» … Sæmund: «Står han sig?»| kommer han fra det med livet?
-
ingen kvinder mægter stå sig imod denne snigende djævel
-
Alfred havde fået sin examen. Og havde stået sig så godt
-
han opdagede jo et og andet [i sin livsførsel], som ikke vilde staa sig for Knuts dom| la seg forsvare overfor, finne nåde for
-
hun er en tapper pige, men Gud ved om hun staar sig| holder stand mot overtalelsene
-
den hvite ko, som stod i vand i bækken og slikket sin røddroplete kalv, var et grundig [maler]arbeid, der kunde stå sig for enhver veterinær
-
i hoppet tabte Inger-Johanne ligevægten og holdt paa at – nej, hun stod sig!
-
vi står os til eksamen
-
et hederstegn som tsar Peter den store hadde skjenket offiserene fordi de hadde stått seg så bra mot svenskene
7.14.2
greie seg på en bestemt måte økonomisk
; være slik eller slik økonomisk stilt
SITATER
-
Nobelinstituttet står sig bra(Bergens Tidende 1936/102/2/3)
-
hun hadde … inntrykk av at de stod seg godt, slektningene hennes [i Amerika]
UTTRYKK
stå seg med
nå sjelden
ha et bestemt forhold til
; være på en bestemt fot med
-
det er … af vigtighed at vide, hvorledes han står sig med den norske adel
7.14.3
; vare ved
; bevare tilstanden, kvaliteten, relevansen sin
; holde stand mot tidens tann
SITATER
-
blomstene i hagen vannet jeg i går, så de står seg noen dager
-
stillingen sto seg ut [fotball]kampen(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
-
det lyder pessimistisk. Men ordene står seg(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
-
salmene sto seg mye bedre … når Engel akkompagnerte(Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
-
før kurset hadde [daværende prinsesse Elizabeth, senere dronning Elizabeth II] ikke hatt noen anelse om hvordan det hun fikk til, sto seg mot det andre gjorde(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 12 2019)
UTTRYKK
stå seg på
ha fordel av
; være tjent med
-
en står sig dog bedst på at leve som kristen
-
han ville nok stått seg på å holde … sin trang til publisitet en smule i tømme
7.15
i uttrykk for å holde ut eller for å arbeide med
stor innsats
UTTRYKK
stå over
overleve, klare seg gjennom (især en sykdom)
; overstå
-
[han] stod ikke vinteren over| overlevde ikke
-
han vil [ikke] kunne staa det over(Nationen 1933/128/1/4)
-
frua ville stå det over, men ankelen var fullstendig ødelagt
-
Fram sto det over, hun krenget en del, men den siste støyten skuta fikk brøt henne litt ut av isen(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
stå ut med
holde ut
; greie
; tåle
-
han gjorde ikke mere end han kunde staa ut med
-
at Torhild kunde staa ut med en slik matmor fattet han ikke
-
hvordan stå ut med all den lidelse som fins?
stå i
1
holde ut
; greie
-
nej, dette staar jeg ikke i!
-
sålerne [skal] få stå i det så længe de holder| gjøre tjeneste
2
være oppe i (vanskeligheter, krevende arbeid e.l.)
; ha (noe) å utføre, sørge for eller stelle med
-
hun har meget at stå i
-
tror I da, det er så morsomt, alt det, jeg står i?
-
jeg har slitt meget og staat i meget
-
det var jo ikke småting, det han hadde å stå i
-
den som blir gift med dig, skal få noe å stå i(Gunnar Larsen To i Oslo 40)
stå i det
med trykk kun på stå
gjennomgå påkjenning, motstand uten å gi seg
-
under alt … ligger en dyp respekt for alle mine botswanske kollegaer som ‘står i det’ mens vi andre kommer og går(Tidsskrift for Norsk psykologforening 2000/1121 Elsa Døhlie)
-
herfra er det bare gjennomføringsevne. Stå i det og overleve
-
det er viktig at du tåler å stå i det når aksjemarkedet svinger(Dagbladet 21.09.2017/15)
-
i mange yrker er belastningen hard, og mange makter ikke å stå i det(Klassekampen 09.07.2018/2)
stå i med
muntlig
ha et forhold til
-
jeg har hørt du skal stå ordentlig i med en cigardame inne i byen
-
Bueng var en sjarmørtype, rundbrenner, sto i med flere damer på en gang
-
hun sto i med sin manns beste venn(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
stå i
ofte uttalt med trykk på begge ord
arbeide hardt og intensivt
; henge i
-
du står i, ser jeg
-
han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen. Mens hun var god og rund og sto i verre(Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 175)| fra visen «Ild og vann i fjerde»
-
hun må ha stått i med [å bake] de kakene hele dagen
stå på
1
uttalt med trykk på begge ord
arbeide hardt og intenst (især for å bli ferdig med en
oppgave)
-
de stod på dag og natt for å bli ferdige til fristen
-
bondejenta som først sto på for foreldrene sine, så for ektemannen, så for barna, så for turistene
-
jeg står på så godt jeg kan(Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
2
uttalt med trykk på begge ord
holde ut (og ikke gi opp)
; holde stand
-
ingen grunn til å gi opp nå[,] bare fortsett og vent, stå på(Lars Lillo-Stenberg (red.) deLillos komplett 33 Lars Lillo-Stenberg 2012)| fra sangen «Full, men pen»
7.15.1
med objekt
holde ut, greie (påkjenning, prøve e.l.)
SITAT
-
[«Fram»] stod det [dvs. isskruingen], blev brudt løs, og lettet sig uden men
UTTRYKK
stå støyten/røkken/trykken/trøkken
muntlig
holde stand mot slag, støt
; greie en hard påkjenning
-
[mine evner som synsk] har «stått røkken» så mange ganger(Vestfold 1926/77/1/6)
-
vi stoler på at kjelleren skal stå trykken selv for en fulltreffer(Tidens Tegn 1940/59/2/3)
-
dokumentene [som] viser at jeg er en bosnier … vil ikke stå støyten i en grundig passkontroll
stå ut
stå han av
1
dialektalt
klare seg i uvær (på sjøen)
| jf. han
-
han var litt ruskevær utpå, men ikke mer enn at vi stod han av inne i Trangfjord(Fiskeribladet 20.12.2002/21)
-
når du er ute på storhavet i dårlig vær må du legge bi, reve seil og stå han av, som vi sier(Tidens Krav 11.07.2015/20)
2
overført, dialektalt
klare seg gjennom påkjenning
-
om «huset» «Velstands-Norge» skulle komme til å vakle og knake i sammenføyningene, så vil nok grunnmuren stå han av i historiens lys(Fiskeribladet 29.03.1966/2)
-
det er krise innen bankverdenen, men enkelte står han av(Finnmarksposten 12.11.1988/5)
-
de hadde hatt en forferdelig frost, men stått han av(Roy Jacobsen De usynlige 91 2013)
stå det av
(trolig etter stå han av)
klare seg gjennom påkjenning
-
vi visste han hadde vært syk, men vi trodde han ville stå det av denne gangen også(Telemarksavisa 22.02.2006/27)
-
de har bra trykk i spillet sitt i 1. omgang, men vi står det av på en ganske bra måte(Nordlys 08.10.2012/48)
stå distansen (ut)
1
især idrett
gjennomføre, holde ut, klare seg gjennom (fysisk) anstrengelse,
f.eks. løp eller kamp
2
(klare å) gjennomføre oppgave e.l.
; innfri helt igjennom
-
filmen var medrivende i begynnelsen, men stod ikke distansen
-
menneskene var berøva all annen mening enn det å stå distansen ut med verdighet| leve livet ut
stå sin prøve
se prøve
7.15.2
med objekt
måtte holde ut, være underkastet, utsettes for (påkjenning,
prøve e.l.)
SITATER
-
[galeasen hadde] staaet mangen en tørning
-
staa mønstring
-
stå … hårde prøver
UTTRYKK
stå fare for
se fare
8
særlig om høytidelighet, seremoni eller viktig
handling som flere mennesker deltar i
gå for seg
; foregå
; finne sted
SITATER
-
tredje dag stod ting
-
bryllupet skal stå imorgen
-
herude skal gildet stå
-
[på sletten] stod den egentlige hestemarkna
UTTRYKK
stå på
1
gå for seg, foregå, vare (et bestemt tidsrom)
-
[dette har] stått længe på
-
[stormen] stod paa i to døgn
-
foreldrene var påfallende fraværende mens stenkastingen stod på(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
2
om noe ubehagelig, farlig e.l.
-
kjære, står noget på?
-
[de] for forfærdet op i den tanke, at der stod noget paa
-
jeg [vet] ikke noget som staar paa med os, vi taaler baade at aakrene lægger sig og at en ku kreperer(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 183)
-
nabokonen kom på døren for å høre hva som stod på
3
især i nektende uttrykk, mest muntlig, nå sjelden
kreve en bestemt tid eller en bestemt grad av anstrengelse
-
det stod ikke på for ham å sette opp et hus| det var en smal sak
4
mest muntlig
gjelde
; røyne på
-
[han var] dugelig for to, naar det stod paa
5
dialektalt
ha nød
; være farlig
-
[han hadde ved, never og noen gode stokker.] Det stod ikke paa
-
med Teodor selv stod det mindre paa
8.1
bli utkjempet
SITATER
-
det store basketaget, som for nylig stod på Lunde
-
her er valpladsen; her skal slaget stå
-
i atten år stod kampen
-
[det har] stått megen strid om hvilke operaer det skulde velges(Nationen 1938/191/3/4)
-
kampen sto om hvem som skulle bli AUFs nestleder
9
brukt om noe som strekker seg, beveger seg, er
vendt (i en retning)
9.1
især om noe fast og stivt
være rettet, peke, rage, stikke (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
-
nøkkelen står i (døren, låsen)
-
gesimsen stod langt frem fra veggen| jf. fremstå
SITATER
-
mod himlen står det høje Kapitol
-
[knappenåler] stod ud paa alle kanter
-
ørene står litt ut, men det er kanskje bare synsvinkelen
9.2
om noe som beveger seg
9.2.1
(i rett, kraftig bevegelse) fare, sprute, strømme, flomme,
fosse
EKSEMPEL
-
han falt i søledammen så spruten stod (til værs, til alle kanter)
SITATER
-
spant og planker for hugget brast, sjøen stod ind som en fos
-
her står ind et helt hav af sol
-
de sang – hu, salmen stod som røk av svælget paa dem
-
brøl og hvin stod mot den lyse himmel
-
en regn av sten staar op i luften
UTTRYKK
så det står/stod etter
(jf. så det ___ etter)
1
muntlig
med stor intensitet
-
de … var øiensynlig i sterkt oprør og trættet, saa det stod efter
-
Elisabeth slepte postsekker så det sto etter
2
muntlig
i høy grad
; svært
-
selv var hun bare ei vaskekjerring, og uutdannet så det sto etter(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
9.2.2
især om vind, luftdrag eller om bølger, sjø
ha (vedvarende, fast) retning (til eller fra)
SITATER
-
jf.aftensolen står på hans åsyn
-
veiret havde hele tiden staaet paa nord(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 402 1904)| hatt retning fra nord
-
der staar skarp tarelugt opover Øiren
-
nordenvinden stod ind gjennem Ravnkloa
-
når vinden var frisk fra sydost, stod ikke liten sjø inn på havnen
-
fjorden står på| vind og sjøgang i fjorden har retning like på
-
det stod sno fra elven
-
vinden stod fra land akkurat slik de trengte
9.2.3
strømme (ut)
; stråle, bre seg (ut)
EKSEMPLER
-
det står en kald gufs fra døren
-
bilen bremset så støvskyen stod
SITATER
-
overført, om virkning på følelse, sinnder staaer en skræk af byggende mænd, som vælge at mure med sværd ved lænd
-
det stod altid litt varme av [pipen]
-
kulden sto fra veggene
UTTRYKK
stå respekt av
se respekt
9.3
især om (personer om bord i) fartøy
holde kurs, styre, stevne (i en bestemt retning)
SITATER
-
han stod ud af fjorden for fulde sejl
-
de stod en stund udover paa den ny boug
-
[vi] satte seil og stod bidevind indover fjorden
-
så står de fra| fra land
-
da de kommer ut forbi pynten [av isfjellet] ser de luksusdamperen … som med full fart står ned på dem under midnattsolen(A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)| fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
-
skuta stod inn mot øya for små seil
UTTRYKK
la det stå til
| foreldet la stå til
(grunnbetydning 'la et fartøy seile med
hele den farten det kan oppnå, uten å minske seil')
la det gå som det best kan (uten å tenke på risiko eller
følger)
; dristig (eller likegyldig) la tingene ha fritt løp
-
[jeg vil ikke lenger flykte fra livet. Nå] må det stå til
-
lad staa til. Paa den kant er der sgu ingen fare
-
han satte sig på buksebaken og lot det stå til utfor bratten
-
hun mener altså at vi skal erklære Sverige krig og la det stå til?
9.3.1
om ferd, kurs
ha retning, mål (i en bestemt retning)
SITATER
-
iaften farten står mod nord
-
den 12. oktober stod Fram sin siste ferd op Oslofjorden fulgt av dampere og motorbåter som det siste æresfølge
9.3.2
overført, om lengsel, forventning
e.l.
være rettet, vendt (mot et bestemt mål)
SITATER
-
min alders håb stod til min søn
-
til hende stod mine tanker
-
det hennes hug stod til, gjorde hun
UTTRYKK
stå etter
nå mest i negative uttrykk
trakte, hige, strebe etter
-
dét er ikke noe å stå etter
-
han stod efter hende
-
foreldet, med etterstilt preposisjonjeg stod dig efter som en ussel hund
-
å være jernarbeider er å brenne hull i helsa, er det noe å stå etter?
-
det er ikke det at dette livet er så mye å stå etter(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
stå noen etter livet
se liv
10
især om person, i uttrykk med visse adverb
UTTRYKK
stå av
nå sjelden
stige av (især av vogn, kjøretøy)
-
Rønnaug stod af
stå fra
nå sjelden
gi avkall på
; oppgi
-
sålænge jeg er ilive, står de ikke fra sit forsæt
stå frem
stige, tre frem
; vise seg (for folk)
| jf. fremstå
-
her står jeg frem, Ørnulf, og beder om forlig for Gunnar
-
det [hadde] stått fram profeter som mente at den lovede «Messias» ville være hele verdens frelser
-
stå åpent fram med sine mistanker
-
kanskje ville klassestatens karakter stå fram som det råtne egget det var
-
han fikk det til å stå frem i et nytt lys(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
det hadde vært redeligere å stå frem med navn(Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
-
fiolonisten står frem med vibrato og med sjarm(Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 188 2015)| i «Spæll på fiolin»
-
selv om det offisielt er stor aksept for homofili i dagens samfunn, kan det være krevende å erklære seg som lesbisk og plutselig stå frem med en likekjønnet partner(Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 178 2024)
stå opp
1
reise seg (fra sittende eller liggende til loddrett, oppreist
stilling)
-
[Matteus] stod op og fulgte ham [Jesus](Matt 9,9; 2011: reiste seg)
-
da min fader kom ind af døren, stod præsten op
2
(etter å ha sovet eller ligget syk) reise seg fra, stige
ut av sengen sin, opp fra leiet sitt (og kle på seg, for å være oppe)
; oppstå
-
stå opp med solen
-
pasienten skulle stå opp et par timer utpå formiddagen| få være oppe
-
du sov såmæn som en sten, da jeg stod op
-
[være] vel staaen op
-
overførtden skal staa tidlig op, som ta’r mig paa en hest| den må være våken, gløgg
-
jeg tenkte på hvordan hun av og til sto opp igjen bare for å gå på do
-
mamma sier hun må stå opp øyeblikkelig(Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
3
stige opp av graven sin
; igjen bli levende
; oppstå
-
døde står opp(Matt 11,5)
-
det virker som om Ådne har lyst til å krabbe gjennom en korsfestelse og en død før han kan stå opp igjen
4
om himmellegeme, især sol eller måne
stige opp, bli synlig over horisonten
; rise
-
de var ute før solen stod opp
-
månen stod op og la sin gylne bro over sjøen
-
når sola står opp og fuglene begynner å kvitre, våkner jeg
-
solen står opp over takene i øst(Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
stå opp fra de døde
se død
stå ut
nå sjelden
stige ut (især av vogn, kjøretøy)
-
man staar ut av bilene(Christianssands Tidende 1930/24/3/4)