Det Norske Akademis Ordbok

spåmann

spåmann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som spår, har spådomsevner
 | jf. seer, profet, sannsiger
SITAT
  • spåmenn varslet en ny syndflod
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
2 
mann som forutsier, varsler (noe) på grunnlag av skjønn, erfaringer, antagelser
 | jf. spå
SITATER
  • pas på; jeg er en gammel spåmand
     (Henrik Ibsen De unges forbund 172 1874)
  • jf.
     
    dyrene på gården [var] like så gode spåmenn som «meteorologiske» er det i våre dager
     (Ruth Hult Østfoldminne 6 1937)