spytt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; spyttet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spyttet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spyt:]
ETYMOLOGI
til spytte
BETYDNING OG BRUK
1
slimete, enzymholdig væske som utsondres fra spyttkjertlene
i munnhulen
SITATER
-
[Kristus] gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på [den blindes] øine(Joh 9,6)
-
naar jeg paa pennen slikker, jeg i mit eget spyt, indbilder mig at drikke af Hippokrenes pyt(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 87)
-
rabies er en virussykdom som overføres med spytt etter bitt av rabiate hunder, rever, ulver og flaggermus(Anne Spurkland Immun 270 2017)
-
han fukter flisa med nytt spytt(Victoria Kielland I lyngen 18 2013)| jf. flis
1.1
det å spytte en enkelt gang
EKSEMPEL
-
et langt spytt
SITAT
-
tre spytt, åtte tramp, tenners gnidsel, armsleng og et langt ul(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)| i beskrivelse av person med tics og utbrudd