spytt substantiv BØYNINGen; spytten, spytter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall spytten ubestemt form flertall spytter UTTALE[spyt:] ETYMOLOGI trolig samme ord som spytt (nøytrum) BETYDNING OG BRUK muntlig foraktelig person ; klyse SITAT betjenten var en spytt og en tull at ha med (Johan Falkberget Fimbulvinter 22 1919)
