Det Norske Akademis Ordbok

klyse

klyse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klysen / klysa, klyser
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klysen / klysa
ubestemt form flertall
klyser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kly:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med klase, klusse og med engelsk cluster 'gruppe, klynge'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 klatt av seig og tykk væske, særlig av spytt
 | jf. spyttklyse
SITATER
  • [sølen kom] klaskende som durable klyser
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 332 1903)
  • Kristiansen gugger i sjøen, klysa hans flyter utover
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 100 1982)
  • enhver frosk … begynner som en celleklump, en klyse liv
     (Tor Ulven Avløsning 54 1993)
  • Italias playmaker, [fotballspilleren] Francesco Totti, ble utestengt i tre kamper etter at han sendte en klyse i ansiktet på danske Christian Poulsen
     (dagbladet.no 19.06.2004)
1.1 
(slimete) klump, vase av tang, sjøgress e.l.
SITATER
  • saa er det bare en slimet brun klyse, naar ungerne røsker [sjøvekstene] ind i baaten
     (Sigrid Undset Korset 56 1922)
  • der ute ser jeg kolonier med froskeegg, klistret sammen i en diger klyse
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
2 
muntlig
 vemmelig, arrogant person
SITAT
  • tåler ikke den klysa der
     (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 275 1983)