sprunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sprungen, sprunger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprungen
ubestemt form flertall
sprunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spro`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt sprunga
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
SITATER
-
sprung(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 23)
-
gjennem sprungene sivet solen ind
-
han) hogg en sprunge i den (stokken