Det Norske Akademis Ordbok

sprunge

sprunge 
substantiv
BØYNINGen; sprungen, sprunger
UTTALE[spro`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sprunga
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 sprekk
SITATER
  • sprung
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 23)
  • gjennem sprungene sivet solen ind
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 13 1927)
  • han) hogg en sprunge i den (stokken
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 7)
2 
dialektalt
 revne i fjell
; klove
SITAT