Det Norske Akademis Ordbok

klove

klove 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kloven, klover
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kloven
ubestemt form flertall
klover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo:`və], [klå:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klofi
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 (liten, trang) bergkløft
; glove
SITATER
  • [de hadde] gravd i urd og klove
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 152)
  • der stod huset hans inderst i kloven med rød klædning og grønmalet dør
     (Gabriel Scott Kilden 3 1918)
2 
skogbruk, dialektalt
 klave
SITAT
  • toppen [av det felte treet] maales med et maal med to ben – som en passer – der kaldes klaave
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 94 1865)
3 
stang med kløft i
; klemme
3.1 
utkløvd stokkedel
SITAT
  • en båt hvor bunnen består av to klover
     (A.W. Brøgger og Haakon Shetelig Vikingeskipene 32 1950)