Det Norske Akademis Ordbok

sprinter

sprinter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sprinteren, sprintere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprinteren
ubestemt form flertall
sprintere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri´ntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sprinter, avledet av sprint, se sprinte; jf. -er
BETYDNING OG BRUK
idrettsutøver som deltar i sprint
SITATER
  • sprinteren Jesse Owens med fire gullmedaljer i Berlinolympiaden i 1936
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • overført
     
    han [er en] sprinter. De korte øyeblikk han maler. De er hans livs spurtløp
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 423 1996)
  • han var sprinter. Når han forlot startblokkene, visste han når hoftene fant det riktige leiet
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)