springfyr substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av spring og fyr BETYDNING OG BRUK muntlig friskfyr ; sprett | jf. sprettfyr SITATER Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 417 Johan Bojer Samlede verker I 40 [han gikk for] at spille den likeglade og ubekymrede springfyr ut i grillrummet (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 137 1929)
