Det Norske Akademis Ordbok

sprette

Likt stavede oppslagsord
sprette 
verb
BØYNINGsprettet, sprettet, spretting
UTTALE[spre`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spretta, (kausativ) til sprette (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 få (væske) til å fyke eller sprute, renne
SITAT
1.1 
spre
EKSEMPEL
  • sprette høy
1.2 
pirke
; pille
SITAT
2 
løse, skille, spenne (fra, av)
 | jf. spenne
SITATER
  • [han] løsner brynjen, spretter skinnerne av knæ
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 47 1906)
  • de gav sig til at sprætte øikerne fra vedlasset
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 19 1918)
3 
bergverk
 sette inn en sprett under minering
4 
med kniv e.l. skjære opp, åpne
 | jf. oppsprette
EKSEMPLER
  • sprette opp vommen på en elg
  • sprette opp en bok
SITATER
  • kjærringerne tog imod [fisken], sprættede, rensede og saltede
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 145 1900)
  • [jeg] lente meg godt tilbake og spratt [brevet] efter alle kunstens regler
     (Vetle Lid Larssen 2 91 1990)
4.1 
åpne, ta hull på (vinflaske eller tønne)
SITATER
  • vi sprætter en flaske
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 266)
  • Animal lente seg fornøyd bakover mot ripa og spretta en ølboks til
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 235 1987)
  • han hentet et tannglass på badet og sprettet den tollfrie flasken
     (Morten Jørgensen Kongen av København 24 1997)
4.2 
løsne, dra ut søm i tøy (særlig med kniv eller lignende redskap)
EKSEMPLER
  • sprette ermene av en trøye
  • sprette opp en kjole
4.3 
muntlig, overført
 være den første som har samleie med en jente
SITAT
  • – Jeg har spretta Gabi! Han begynte å le. Han reiste seg og beveget hoftene. Jeg tok hinna hennes, fatter du, eller!
     (Anna Bache-Wiig Det aller fineste 130 2003)
5 
dialektalt
 spenne
; bøye
; stramme
5.1 
spenne, feste (med spenne e.l.)