sprette
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spretten, spretter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spretten
ubestemt form flertall
spretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spre`t:ə]
ETYMOLOGI
til sprette (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
liten halsring med nål
; liten spenne
; liten sølje
| jf. ringsprette, skjortesprette
SITAT
-
hun [lånte] sig denne spretten nogen ganger før
2
dialektalt
knerem med spenne til å holde strømpene oppe med
3
dialektalt
spenne i metall, brukt på rem, belte