Det Norske Akademis Ordbok

spirrevipp

spirrevipp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spirrevippen, spirrevipper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spirrevippen
ubestemt form flertall
spirrevipper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spirəvi´p:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd av foreldet spirre 'springe tilbake som en fjær'; annet ledd trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
liten, lett og spretten person
SITATER
  • hun havde nær lét, da Fasting knagende satte sig i rørstolen; han var ingen spirevip
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 102 1886)
  • spøkefullt
     
    det var … blamage nok, mente han, at denne lille spirrevip af en amatør endnu ikke var blit kastet
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
; laps
SITATER
  • den elegante spirrevip med det halmgule håret skilt i nakken
     (Gabriel Finne To Damer 17 1891)
  • kommer der en forløben spirrevip og bare blunker til dem [kvinnene] – bomfallera, sier jeg, saa ligger de der
     (Vilhelm Krag Baldevin 131 1925)
  • en forfengelig spirrevipp som bare var ute etter å vekke oppsikt
     (Richard Herrmann Victoria 260 1987)
  • du mener du lar den spirrevippen der fortelle deg hva du … skal spille inn eller ikke spille inn?
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 36 1997)
  • den gang var [jeg] en spirrevipp på tjueåtte år, og han selv var en feiret regissør på trettifem
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 50 2019)