Det Norske Akademis Ordbok

sprengning

sprengning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sprengningen, sprengninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprengningen
ubestemt form flertall
sprengninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spre`ŋniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sprenge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å sprenge(s)
1.1 
det å sprenge(s) ved trykk eller støt
1.2 
det å sprenge(s) ved eksplosjon eller minering
1.3 
det å sprenge(s), splitte(s) ved indre uoverensstemmelse, uenighet
2 
skomakerfag
 oppbøyning, bue midt under foten på lest
3 
sjelden
 sted hvor der er gjort, har foregått minering
1 
det å sprenge(s)
1.1 
det å sprenge(s) ved trykk eller støt
 | jf. frostsprengning
SITAT
  • jeg vurderte en forsert sprengning av muskelen
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
1.2 
det å sprenge(s) ved eksplosjon eller minering
EKSEMPEL
  • sprengning av et fjell
SITAT
  • noen [av ranerne] hadde spesiell kunnskap om sprengning og dynamitt
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
1.3 
det å sprenge(s), splitte(s) ved indre uoverensstemmelse, uenighet
EKSEMPEL
  • partiets sprengning
SITAT
  • man fryktet en dyp splittelse eller sprengning av partiet
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
2 
skomakerfag
 oppbøyning, bue midt under foten på lest
EKSEMPEL
  • høy, lav sprengning
3 
sjelden
 sted hvor der er gjort, har foregått minering
 | jf. steinbrudd