Det Norske Akademis Ordbok

spreking

spreking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sprekingen, sprekinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprekingen
ubestemt form flertall
sprekinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spre:`kiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sprek med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 sprek person
SITATER
  • ingen ville tro at den evige sprekingen har nådd opp til pensjonsalderen
     (Dagbladet 1955/154/2/6)
  • vi traff en spreking på Austmarka: 85-årige [NN] drev og la opp ved i solsteiken
     (Glåmdalen 1973/142/5/2)
  • alle de unge sprekingene med idrettsskader som humper så muntert omkring på sine krykker
     (Ebba Haslund Det piper fra hornet på veggen 12 1998)
2 
muntlig
 sprek gjenstand
SITAT
  • opprinnelig sitter det en 29 hk motor i bilen, nå er det altså en spreking av en fabrikkny [motor] på hele 39 hk
     (Fædrelandsvennen 03.08.2023/22)
     | jf. hk