Det Norske Akademis Ordbok

splittethet

splittethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av perfektum partisipp av verbet splitte med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være splittet
; splittelse
SITATER
  • vort folks splittethet
     (C.J. Hambro Taler 79 1931)
  • min sosiale splittethet, hvis årsak henger sammen med min arbeiderklassebakgrunn
     (Karin Sveen Klassereise 11 2000)