spjerten adjektiv BØYNINGspjertent, spjertne nøytrum spjertent flertall spjertne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[spjæ`rt(ə)n] ETYMOLOGI trolig avledet av spjert med suffikset -en BETYDNING OG BRUK dialektalt liten, stram og strunk EKSEMPEL han var en spjerten kar
