Det Norske Akademis Ordbok

spjelk

spjelk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spjelken, spjelker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spjelken
ubestemt form flertall
spjelker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spjelk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spjalkir, femininum flertall av spelka 'spjelk, spile'
BETYDNING OG BRUK
1 
spile (bundet, surret til brukket rør, stang eller til brukket kroppsdel på menneske eller dyr) som avstiver og støtter
 | jf. skål
SITAT
  • spjelker og tjærekluter. Om nogen dager begynder sauen at sprætte med den syke fot
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 69 1917)
2 
veving
 spennetre
SITAT
3 
dialektalt, overført
 spjæling
SITAT
  • en liten tynd spjelk fra Stavanger
     (Gabriel Scott Ferdinand 158 1937)
     | jungmannen ombord