spitig - Det Norske Akademis ordbok

spitig

adjektiv

MODERAT BOKMÅLspitig

nøytrum

spitig

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[spi:`ti]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk spītich 'hånsk', avledet av spīt 'hån, krenkelse'; se spit; jf. suffikset -ig; samme ord som spydig

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

spotsk

; ertende

SITAT

Siter denne ordartikkelen