spit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spiten, spiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spiten
ubestemt form flertall
spiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:t]
ETYMOLOGI
beslektet med spik
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
spiss nagle eller pinne
SITAT
-
indianeren … drog en liten tynn spit av hver av gjetene