spite
verb
MODERAT BOKMÅLspitet, spitet, spiting 
preteritum
spitet
perfektum partisipp
spitet
verbalsubstantiv
spiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spi:`tə]
ETYMOLOGI
avledet av spit
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
håne
; spotte
SITATER
-
hennes far var bakermester, og mine venner spitet meg med at det var alt det gode bakverket som hadde fristet meg. Jeg var nemlig, også den gang, meget glad i sukker
-
ka honen har du bruk for fransk til? spitet de| jf. hund