Det Norske Akademis Ordbok

speilvende

speilvende 
verb
BETYDNING OG BRUK
også overført
 vende (noe) om slik at det sees omvendt, som i et speilbilde
 | jf. speilvendt
SITATER
  • jf.
     
    svenskene kan «speilvende» trafikken til høyrekjøring på fem nattetimer
     (Stavanger Aftenblad 1961/18/1/6–8)
  • terapeutene hadde gitt dem ordre om å speilvende hele behandlingen [på det psykiatriske sykehuset]. Plutsetlig skulle jeg helbredes med vennlighet istedenfor med spark og spenn
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 174 1979)
  • det brå mismotet ble til slutt som en speilvending av gleden som hadde grepet henne ved den første akkorden
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 103–104 1988)
  • dag etter dag står [Munch] ved en kobberplate og speilvender et ti år gammelt motiv
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 171 1996)