skjemte - Det Norske Akademis ordbok

skjemte

verb

BØYNINGskjemtet, skjemtet, skjemting

UTTALE[ʃe`mtə]

ETYMOLOGI

av norrønt skemta, grunnbetydning 'korte, trøyte tiden', avledet av skammr 'stutt, kort (tid, rom)'; jf. skam

BETYDNING OG BRUK

spøke

; fjase

EKSEMPEL

SITATER

er jeg oplagt til at skæmte

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 273 1873)
skæmte bort en times tid ved natverdsbordet

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 124 1874)
de to vennene lo og skjemtet

(Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
«Dette er ikke noe å skjemte med, frøken Pedersen»

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)

mest arkaiserende

leke

SITAT

jeg [vil] komme og skjemte med dig naar det er blit mørkt

(Sigrid Undset Husfrue 393 1921)