skjemte
verb
MODERAT BOKMÅLskjemtet, skjemtet, skjemting 
preteritum
skjemtet
perfektum partisipp
skjemtet
verbalsubstantiv
skjemting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`mtə]
ETYMOLOGI
av norrønt skemta, grunnbetydning 'korte, trøyte tiden', avledet av skammr 'stutt, kort
(tid, rom)'; jf. skam
BETYDNING OG BRUK
1
spøke
; fjase
EKSEMPEL
-
skjemte bort kritikken
SITATER
-
er jeg oplagt til at skæmte
-
skæmte bort en times tid ved natverdsbordet
-
de to vennene lo og skjemtet
-
«Dette er ikke noe å skjemte med, frøken Pedersen»