Det Norske Akademis Ordbok

spanne

spanne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspannet, spannet, spanning
preteritum
spannet
perfektum partisipp
spannet
verbalsubstantiv
spanning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spann
BETYDNING OG BRUK
1 
måle med fingerspann
; gripe om (noe) med utspente fingre
SITATER
  • en modedukke, om hvis midje det blev sagt, at den kunde spandes
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 18 1871)
  • han spante og maalte baade oppe og nede [på leggen]
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 201 1923)
1.1 
i folketro
 helbrede bestemte sykdommer ved å måle på kroppen med fingerspann (sammen med andre tiltak)
 | jf. måle
SITAT
  • [det kunne hende] jenten frisknet til – Men han lystet spande og læse over hende «korsaa»
     (Regine Normann Eiler Hundevart 144 1913)
     | hadde lyst til å spanne og lese over henne likevel
2 
dialektalt
 ta lange (og høye) steg
EKSEMPEL
  • spanne i vei
3 
skomakerfag
 sy sammen to stykker lær kant mot kant