spandabel adjektiv BØYNINGspandabelt, spandable nøytrum spandabelt flertall spandable UTTALE[spanda:´b(ə)l] ETYMOLOGI avledet av spandere med suffikset -abel, etter tysk spendabel, avledet av spendieren BETYDNING OG BRUK som villig spanderer ; rundhåndet ; raus SITATER spandabel er han med som faa, thi perler han ei sparer paa (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 92) du er svært spendabel blevet, mor! (Jonas Lie Rutland 190 1880) Regine frydet seg over å kunne være spandabel og vise at hun var godt stilt (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 182 1997)
