raus
substantiv
BØYNINGet / en; rauset / rausen, raus 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
rauset / rausen
ubestemt form flertall
raus
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræus]
ETYMOLOGI
til rause
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
det å rause
; plutselig, voldsom bevegelse fremover, nedover
UTTRYKK
ta raus
1
plutselig, voldsomt begynne å gli
; styrte
; rase
-
[kjelkene] tog raus udover de bratte, knudrede isskraaninger
1.1
muntlig
(stor) mengde av noe som (plutselig) velter over en
; skred
EKSEMPEL
-
det kom et raus med skrivelser
2
voldsom, uvøren fart, iver e.l.
EKSEMPEL
-
hun gjorde unna arbeidet i en raus
SITAT
-
alt går på raus