Det Norske Akademis Ordbok

soss

soss 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sossen, sosser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sossen
ubestemt form flertall
sosser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sos:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av sosietet
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 krets av velkledde, motebevisste, pengesterke, sosialt veltilpassede personer (som tilhører en høyerestilt samfunnsklasse)
SITATER
  • der holder sossen til, de med pappas penger
     (Tor Linné Eriksen Rapport fra Rana 80 1970)
  • arbeidssky pøbel som gjør sossen svette i nakken
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 57 1978)
  • Bakkekroa har til tross for sin beliggenhet på beste Vestkant aldri dratt til seg den verste sossen
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 317 1985)
  • «Jævla mye soss her ute!» brølte Rolf idet båten skjøt fart innover Oslofjorden
     (Sverre Knudsen Noe i lufta 9 1997)
  • «Det er jo sossen som er så opptatt av stil ... » … «Hør her! Sossen er opptatt av merker og priser, ikke av stil!»
     (Sverre Knudsen Noe i lufta 9 1997)
2 
muntlig
 velkledd, motebevisst, pengesterk, sosialt veltilpasset person, særlig ungdom
 | jf. snobb
SITATER
  • ingen kan skjønne at en soss og en freaker holder sammen
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 28 1980)
     | jf. friker
  • «Eksosrype,» hvislet sossen på krakken. «Soss, soss, soss,» hvislet eksosryper og brylinnsmurte kubikksjarmører tilbake
     (Gerd Brantenberg Ved fergestedet 55 1985)
     | jf. eksosrype
  • sånn er det å ikke være soss med advokat og greier
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 166 1987)
  • hun er soss. Hun skulle ut og shoppe med moren, en tusing til klær annenhver fredag
     (Pål Gerhard Olsen Den sanne historien 29 1994)
  • Tønsberg på denne tida, en by full av strebere og japper, sosser og skolelys
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)