Det Norske Akademis Ordbok

sosietet

sosietet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sosieteten, sosieteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sosieteten
ubestemt form flertall
sosieteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sosiəte:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk société, fra latin societas (genitiv societatis) 'selskap; kameratskap'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 (selskapelig) forening
; samfunn
2 
muntlig, i bestemt form, nå sjelden
 sosietetslokale
3 
oftest i entall i bestemt form eller med bestemmelse
 krets av personer som har høy sosial status (og deltar i selskapslivet)
; finere (omgangs)krets
EKSEMPEL
  • tilhøre sosieteten
SITATER
  • den høiere societet
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 10 1895)
  • [gjestene] tok plass rundt det strålende anrettede bordet. Som vanlig kom byens sosietet og fornemste embetsfolk først
     (Kurt Aust Kongefrykt 237 2004)