snobb
substantiv
UTTALE[snåb:]
ETYMOLOGI
fra engelsk snob, grunnbetydning 'skomaker; ikke-akademiker'; opprinnelig slang av uviss opprinnelse; betydningen 'simpel person' er skapt av forfatteren William M.
Thackeray (1811–63) i romanen Book of snobs (1848)
BETYDNING OG BRUK
1
(simpel) person som legger overdreven vekt på sosial posisjon,
status, rikdom, anseelse
; person som kritikkløst beundrer og etterligner bestemte
verdier (hos fornemt miljø, sosialt høytstående personer e.l.)
| jf. åndssnobb
SITATER
-
en virkelig snobb later bare som han vil ut av sin stand. En snobb er en bourgois som spiller bohemen, en kapitalist som later som han er bolsjevik(A-magasinet 19.07.1930/19)
-
kunstmusikken er blitt et bytte for snobbene(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
1.1
muntlig
person som (uten genuin smaksforståelse) legger vekt på
(det ytre i form av) flotte klær, dyre vaner e.l.
; soss
SITATER
-
å, hvor han nu i årevis hadde længtet efter at gå på rette hæler, ha mange par bukser med perserand i. Være elegant, bli snobb, helst english fashion
-
to vandklosetter hadde snobben
-
slik ser altså en snobb ut
-
hun var jo en snobb av dimensjoner. Hun likte å omgi seg med vakre og kostbare saker(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
Olav er og forblir en snobb, en oppkomling uten smak som skal ha det finere på landstedet enn hjemme i den enda mer smakløse villaen(Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2
muntlig, kollektivt
krets, miljø av snobbete personer
| jf. fiff
EKSEMPEL
-
holde seg inne med snobben
SITAT
-
snobben dro ikke til Benidorm. Snobben tok simpelthen ikke til takke med noen titalls blokker som var plassert langs en strand ved Middelhavet(Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 293)