Det Norske Akademis Ordbok

solfeggio

solfeggio 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solfeggioen, solfeggioer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solfeggioen
ubestemt form flertall
solfeggioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sålfe´dʃå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk solfeggio, til notenavnene sol og fa; se do
BETYDNING OG BRUK
musikk