solfeggio
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solfeggioen, solfeggioer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solfeggioen
ubestemt form flertall
solfeggioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sålfe´dʃå]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
musikk
sangøvelse brukt for å øve opp bl.a. gehør, treffsikkerhet
og velklang, basert på rekken do, re, mi osv.
; solfege