Det Norske Akademis Ordbok

solfege

solfege 
substantiv
BØYNINGen; solfegen, solfeger
UTTALE[sålfe:´ʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk solfège, fra italiensk solfeggio; se solfeggio
BETYDNING OG BRUK
musikk
 sangøvelse brukt for å øve opp bl.a. gehør, treffsikkerhet og velklang, basert på rekken do, re, mi osv.
 | jf. do