solfege substantiv BØYNINGen; solfegen, solfeger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall solfegen ubestemt form flertall solfeger UTTALE[sålfe:´ʃ] ETYMOLOGI fra fransk solfège, fra italiensk solfeggio; se solfeggio BETYDNING OG BRUK musikk sangøvelse brukt for å øve opp bl.a. gehør, treffsikkerhet og velklang, basert på rekken do, re, mi osv. ; solfeggio | jf. do
