Det Norske Akademis Ordbok

solfege

solfege 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; solfegen, solfeger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
solfegen
ubestemt form flertall
solfeger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sålfe:´ʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk solfège, fra italiensk solfeggio; se solfeggio
BETYDNING OG BRUK
musikk
 sangøvelse brukt for å øve opp bl.a. gehør, treffsikkerhet og velklang, basert på rekken do, re, mi osv.
; solfeggio
 | jf. do