Det Norske Akademis Ordbok

do

Likt stavede oppslagsord
do 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk do; av velklangshensyn innført i stedet for det eldre ut og ti (senere si) tilføyet av andre; opprinnelig lød rekken ut re mi fa sol la, dannet av musikkteoretikeren Guido fra Arezzo (død 1050) som i sine solfeger brukte en latinsk hymne hvor døperen Johannes påkalles mot heshet: Ut queant laxis / Resonare fibris / Mira gestorum / Famuli tuorum / Solve polluti / Labii reatum / Sancte Ioannes! 'for at dine tjenere kan forkynne dine store gjerninger med klar røst, så løs du den syndige leppes hemmende bånd, hellige Johannes'; melodien til denne hymnen var slik at begynnelsestonen til hver linje stadig ble ett trinn høyere
BETYDNING OG BRUK
musikk
 durskalaens første tone (grunntone)
SITATER
  • underligt, at sligt et melodrame [som det nevnte], / kun en vexlen er af hine samme / toner: do, re, mi, fa, sol, la, si
     (Lillehammer Tilskuer 16.04.1844/1/1)
  • det sang i henne … Evinnelige løp. De sang seg selv. Evinnelige uten halvtonen fra si til do
     (Toril Brekke Aske 109 1999)
     | jf. si