do

fra italiensk do; av velklangshensyn innført i stedet for det eldre ut og ti (senere si) tilføyet av andre; opprinnelig lød rekken ut re mi fa sol la, dannet av musikkteoretikeren Guido fra Arezzo (død 1050) som i sine solfeger brukte en latinsk hymne hvor døperen Johannes påkalles mot heshet: Ut queant laxis / Resonare fibris / Mira gestorum / Famuli tuorum / Solve polluti / Labii reatum / Sancte Ioannes! 'for at dine tjenere kan forkynne dine store gjerninger med klar røst, så løs du den syndige leppes hemmende bånd, hellige Johannes'; melodien til denne hymnen var slik at begynnelsestonen til hver linje stadig ble ett trinn høyere