Det Norske Akademis Ordbok

soleglad

soleglad 
substantiv
BØYNINGet; solegladet
ETYMOLOGI
av norrønt sólarglaðan; annet ledd grunnbetydning 'glidning'; jf. verbet gla; beslektet med glatt
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 solnedgang
SITATER
  • hun stod og saa ved soleglad igjennem vindvets rude, mens himlen som et rosenblad let rødmede derude
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 243)
  • ved soleglads leite
     (Sigrid Undset Husfrue 409 1921)
  • kveldenes sole-glad
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 45 1927)
2 
sjelden
 soloppgang
SITAT