Det Norske Akademis Ordbok

gla

gla 
verb
BØYNINGglar, gladde, gladd, glaing
UTTALE[gla:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med gli; jf. soleglad
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt, om sol eller måne
 gå ned
SITATER
  • snart solen glar, og her blir graatt og kveld
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 189 1925)
  • solen holdt allerede paa at glade
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 246 1928)
  • den himmelbrand som sola hadde tendt da hun gladde
     (Tilla Valstad Teodora kommer hjem 134 1935)
2 
om solen
 kaste et rødlig skinn (ved solnedgang)
SITATER
  • da gladde solen over dette hvite nede i alle dalene; men her imot toppen stod den endda blændende og sken
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 55 1918)
  • sola gladde når den steg
     (Hans Herbjørnsrud Brønnene 100 2006)