sokratisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sokra:´tisk]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isk av navnet til den greske filosofen Sokrates (470–399 f.Kr.); jf. tysk sokratisch
BETYDNING OG BRUK
filosofi
som er særegen for, minner om eller bygger på Sokrates
SITATER
-
en flue hadde leiret sig paa hans sokratiske næse
-
«Erasmus Montanus» er Holbergs mest sokratiske komedie(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 333 1924)
-
hvilket [skriftlige] portrett som kommer nærmest «den virkelige Sokrates», er omdiskutert og utgjør det såkalte sokratiske problem(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 46 2012)
-
blant alle dem som skrev sokratiske dialoger på Platons tid, lå nok mye av motivasjonen i å finne en måte å holde i live Sokrates’ særegne karakter og virke(Hallvard J. Fossheim Dialog 21 2022)
UTTRYKK
sokratisk metode
(med henspilling på Sokrates’ egen metode)
(undervisnings)metode hvor man gjennom spørsmål og samtale
skal få noen, en elev til selv å trekke slutninger og komme til innsikt
sokratisk ironi
se ironi