Det Norske Akademis Ordbok

sofa

sofa 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sofaen, sofaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sofaen
ubestemt form flertall
sofaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[so´f:a], [so:´fa]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk sopha, sofa, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
stoppet sittemøbel med rygg, for to eller flere personer
 | jf. sovesofa, hjørnesofa, løybenk, divan, kanapé, sjeselong, ottoman
EKSEMPLER
  • sitte i sofaen
  • ligge på sofaen
SITATER
  • [nå ligger han] oppe og hviler sig lidt paa sofaen
     (Henrik Ibsen Gengangere 28 1881)
  • sofaen var selvsagt anvist sorenskriverfruen og «Ma»
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 125 1883)
     | jf. sofaplass
  • en gammel koffert, som Doffen har kastet et reisepledd over, så den kan forestille en sofa
     (Peter Bendow Med egen inngang 14 1933)
  • jeg setter meg i sofaen med potetgull, dip og en stor mugge saft
     (Charlotte Glaser Munch Alene sammen 66 2004)
  • en sofa med pynteputer
     (Anka Ryall Polare kvinner 145 2022)