Det Norske Akademis Ordbok

divan

divan 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; divanen, divaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
divanen
ubestemt form flertall
divaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diva:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tyrkisk, fra persisk, grunnbetydning 'register, arkiv, fortegnelse', senere også '(sultans) statsråd; (møbel i) salong hvor slikt statsråd holdes'
BETYDNING OG BRUK
1 
liggesofa uten armlener eller ryggstø
 | jf. sjeselong
SITATER
  • brødboksen står under bordet like ved divanen
     (Arthur Omre Smuglere 5 1935)
  • mens geværilden raste utenfor lå hun henslengt på en divan
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 69 1951)
  • hun satte seg overrasket og omtumlet på divanen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 98 1988)
  • andre gutter ville prøvd seg på et tungekyss hvis de lå alene med en jente på en divan
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 253 1996)
  • [patrisierne lå] til bords på store divaner med silkeputer overalt, og når de hadde spist seg altfor mette, … så stakk de den spisse gåsefjæren ned i halsen og kastet opp alt sammen
     (Gudmund Vindland Korinternes gjerninger 78 2006)
  • Freuds berømte divan var en gave fra en kvinnelig pasient. Den var dekket av puter og tykke persiske tepper. Bak den sto terapeutstolen
     (Synne Sun Løes Ingen kan spytte på et smilende ansikt 72 2023)
  • en nabo hentet ungene, ga dem kveldsmat og lot dem sove andføttes på divanen
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 146 2024)
2 
om eldre eller utenlandsk lyrikk
 samling av én enkelt dikters sanger
; diktsamling
SITAT
  • nytt lys over «Divanen» – Goethes veldige, men lite kjente verk … «West-östlicher Divan» (1819). (Divan betyr på persisk diktsamling)
     (Aftenposten Aften 13.04.1944/1/6–7)