Det Norske Akademis Ordbok

sjeselong

sjeselong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjeselongen, sjeselonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjeselongen
ubestemt form flertall
sjeselonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃesəlå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chaise longue, grunnbetydning 'lang stol', av chaise 'stol' og longue, femininum av long 'lang'
BETYDNING OG BRUK
hvilesofa med armlene(r) (hodegjerde) og delvis rygg
 | jf. divan, sofa
SITATER
  • hun [sank] med hænderne for ansigtet ned i den bløde chaiselongue, som stod der midt paa gulvet
     (Charlotte Koren Hans Skjæbne 98 1884)
  • «Laas døra, har jeg sagt. Jeg blir her inat.» «Ja, ja. Æ kan ligg paa sjaselongen!» sa Børson
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 173 1920)
  • hun ville ha fløyelstrukket sjeselong med dusker på armlenene
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 145 1997)
  • tsarinaen nikket hovmodig og tok plass mellom putene på chaiselonguen
     (Tor Bomann-Larsen Livlegen 82 1999)