snøyr substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM VARIANTsneyr ETYMOLOGI første ledd snø BETYDNING OG BRUK lett snødrev ; yr | jf. regnyr SITAT nordenvinden blåser ustanselig en fin snøyr ned i malmvelten – yren er oppblandet med rustent svovelstøv (Johan Falkberget An-Magritt (1956) 390) | jf. malmvelte