snuske verb MODERAT BOKMÅLsnusket, snusket, snusking preteritum snusket perfektum partisipp snusket verbalsubstantiv snusking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[snu`skə] ETYMOLOGI beslektet med snuse BETYDNING OG BRUK dialektalt snuse ; snike ; snaske SITAT [se en jakthund] komme snuskende og luskende frem (Jens Andreas Friis Klosteret i Petschenga (1910) 2)
