fiff
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fiffet, fiff 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fiffet
ubestemt form flertall
fiff
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fif:]
ETYMOLOGI
fra tysk Pfiff 'plystring', opprinnelig brukt om
fuglefangeres plystring for å lokke fuglen til seg
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
(uskyldig) knep
; lurt påfunn
; triks
SITATER
-
fiffet opdagedes i graalysningen
-
pludselig gjorde jeg et fif for at dække mig
-
i sin angst forsøgte han smaa fif
-
nu var den slags fiff imidlertid nokså forslitt(Nidaros 1931/173/4/1)
-
et fiff man har beholdt for å gjøre det ekstra innviklet å bruke det overdrevent hendige apparat som er forbeholdt vår tids adelsmann, telefonabonnenten(VG 19.03.1963/3)| om komplikasjoner knyttet til søk i samtidens telefonkatalog