Det Norske Akademis Ordbok

snilling

snilling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av snill med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 snill person (især som rollefigur i film e.l.)
 | til forskjell fra slemming
SITATER
  • rollen som en noe vassen, sosial uintelligent snilling som mangler baller
     (Romerikes Blad 16.04.2015/48)
  • [et] forskningslaboratorium med et serum som forvandler snillinger til drapsmaskiner
     (VG 04.07.2013/44)