slemming
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slemmingen, slemminger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slemmingen
ubestemt form flertall
slemminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`m:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især barnespråk
slem person
SITAT
-
de konfliktsituasjonene hvor innvandrerne kan defineres som slemmingene