Det Norske Akademis Ordbok

slemming

slemming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slemmingen, slemminger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slemmingen
ubestemt form flertall
slemminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`m:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slem med suffikset -ing; jf. dumming
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især barnespråk
 slem person eller figur
SITATER
  • de konfliktsituasjonene hvor innvandrerne kan defineres som slemmingene
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
  • prinsesse Peach har blitt kidnappet, og det er slemmingen Bowser som står bak
     (Aslak Maurstad Den store boka om gaming 274 2024)