hute
verb
MODERAT BOKMÅLhutet, hutet, huting 
preteritum
hutet
perfektum partisipp
hutet
verbalsubstantiv
huting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`tə], [hu`t:ə]
ETYMOLOGI
til hut
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
rope hut til
; skjelle ut
| jf. hut
SITATER
-
[det var] godt gjort av hende at berge høiet endda han hadde hutet og tikset hende igaar
-
jeg er selv blitt hutet og tikset for et fredagsbarn| skjelt ut
2
refleksivt
hute seg
ha seg, pakke seg (vekk)
SITATER
-
så hut dig dit du kom i fra!
-
hut deg hjem!