småpave
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som opptrer med en myndighet vedkommende ikke har
; person som oppfører seg overlegent og sjefete
SITATER
-
[bedehusfolk som] holder god justis i rekkene og slett ikke lar seg imponere av sine småpaver(Aksel Sandemose Årstidene 9/27 1951–1955)
-
mens Michelangelo måtte slåss med paver, måtte Vigeland slåss med kommunale småpaver(Dagbladet 1969/82/3/5)
-
de var ikke dumme, men de eide ikke disiplin! Noen småpaver var de, pappagutter fra beste vestkant, som betraktet gymnasiet som et underholdningstilbud(Per Qvale Trabant 370 2013)