småkratt - Det Norske Akademis ordbok

småkratt

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

kratt av lave busker

; kjerr

SITATER

småkrat til venstre og i baggrunden dølger Tigris-flodens krumninger

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 434 1873)

| i sceneanvisning
fem bjørner … duvet gjennem småkrattet på den anden elvebred

(Carl Schøyen Tre stammers møte 128 1919)
en morgen da de hadde vært en uke på øya, gikk de og plukket bær som grodde i mose og småkratt

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 39 1950)