Det Norske Akademis Ordbok

kratt

kratt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; krattet, kratt
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krattet
ubestemt form flertall
kratt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krat:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med krasse; grunnbetydning 'noe avskrapet', deretter 'noe smått'
BETYDNING OG BRUK
(tett) samling av, område med busker, småtrær
; tett buskas
 | jf. bjørkekratt
SITATER
  • [soldatene bukter seg] frem mellem krat og torner
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 415 1873)
  • brændt er baade træer og krat
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 219)
  • krattet derude [foran vinduet] svinged og svaied
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 162)
  • sky alt som heter busk og kratt og husk for allting at det hender så mangt på Hovedø’n en midtsommernatt!
     (Bokken Lassons jubileumsalbum 16 Vilhelm Dybwad 1947)
     | fra visen «På Hovedøen»
  • overført
     
    et sammenfiltret og ugjennomtrengelig kratt av mørke og ondskap
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 185 1964)
  • et kratt av osp og hassel
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • tuster av stivt gress gror mellom busk og kratt i de bratte bakkene
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)