kjerr
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kjerret, kjerr 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjerret
ubestemt form flertall
kjerr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çær:]
ETYMOLOGI
av norrønt kjarr
BETYDNING OG BRUK
2
småkratt, særlig av vier eller or og særlig på myrete
grunn
| jf. vierkjerr, bjørkekjerr
SITATER
-
[hesten ville idelig] gjøre afstikkere ind mellem kjærrene for at afrive sig en mundfuld løv
-
jeg ledte i hvert kjær
-
[bringebærene] blir plukket i kjerret bak stabburet