Det Norske Akademis Ordbok

kjerr

kjerr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kjerret, kjerr
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjerret
ubestemt form flertall
kjerr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çær:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kjarr
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 liten myr, sump
 | jf. multekjerr
2 
småkratt, særlig av vier eller or og særlig på myrete grunn
 | jf. vierkjerr, bjørkekjerr
SITATER
  • [hesten ville idelig] gjøre afstikkere ind mellem kjærrene for at afrive sig en mundfuld løv
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 119 1858)
  • jeg ledte i hvert kjær
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 29)
  • [bringebærene] blir plukket i kjerret bak stabburet
     (Herbjørg Wassmo Dinas bok 52 1989)
  • det hvisker i kjerr og kratt
     (Ole Paus Pauspoeten 277 2020)
     | i visen «Nedover i elva»