Det Norske Akademis Ordbok

småing

småing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; småingen, småinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
småingen
ubestemt form flertall
småinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[små:`iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av små med suffikset -ing; se også småtting
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 lite eksemplar (av en art)
; lite menneske eller dyr
SITAT
  • han var omtrent tre år eldre enn jeg og en kraftig plugg, som vi småingene hadde veldig respekt for på grunn av de harde knyttnevene hans
     (Monrad Norderval Av sjømannsblod 32 1972)